Koordinering og ledelse i krisetider. Organisering av skoledagen og undervisningsinnhold
Basert på intervjuer med skoleeiere, rektorer, avdelingsledere og lærere om strategiene som eiere og skoler fulgte i overgangen til hjemmeskole. Det er ikke nok å snakke om klare strategier eller ledelse. Organiseringen av skoledagen og undervisningsinnholdet måtte i stor grad tilpasses de digitale ferdighetene til lærere og elever og til hjemmesituasjonen. Selv om det digitale miljøet i stor grad bidro til fjernundervisning. Mange lærere sier at verken de eller elevene hadde den nødvendige kompetansen for å bruke disse verktøyene.
En følelse av mindre samarbeid og mer individuelt arbeid
Digitale ferdighetsgap gjenspeiles i implementering av undervisning. Digitale oppgaver og forelesninger var de mest brukte metodene i nedetid, men her viser rapporten store forskjeller, også innen skoler. Med andre ord, kvaliteten på undervisningen var ofte avhengig av ferdighetene, kompetansene, innsatsen og forutsetningene til den aktuelle læreren. Det er også forskjeller mellom programmene. Felles for alle programmer var følelsen av mindre samarbeid og mer individuelt arbeid med emner enn vanlig. Til tross for dette klarte lærerne å etablere lite samarbeid mellom elevene.
Praktisk opplæring har i de fleste tilfeller blitt erstattet av teoretiske oppgaver
Overgangen til hjemmeskole har særlig påvirket praktisk trening i læreplanemner og profesjonell spesialisering. Det fremgår klart av rapporten at praktisk opplæring i de fleste tilfeller er erstattet av teoretiske oppgaver. Hvis elevene fikk praktiske oppgaver som skulle løses hjemme, erklærte de at de hadde mindre utbytte av det sammenlignet med å utføre slike oppgaver i læreplanfagene på skolen.
Læring og motivasjon
En stor trend i analysene på tvers av alle datakilder er at de fleste elevers læringserfaring og motivasjon så ut til å være redusert i løpet av hjemmeskoleperioden. 60 prosent av studentene trodde de lærte mindre i nedetiden, med variasjon mellom forskjellige programmer. Den oppfattede læringseffekten er lavest for personer som studerer elektroteknikk og den høyeste blant studenter innen helse og utdanning. Motivasjon og velvære er ofte forbundet med en rekke oppgaver på jobben, og mange lærere sier at det var krevende å gi elevene nok variasjon i undervisningen. Noen lærere sier at de endret læreplanen etter noen uker i hjemmeskolen. Da kunne elevene roe seg ned og konsentrere seg om ett emne om gangen.
Føler meg uvel mens jeg studerer hjemme
De fleste elever rapporterer at de utvikler seg dårligere når de undervises hjemme. Sammenlignet med vanlig skole, men rundt en tredjedel svarer at de trives bedre med hjemmeundervisning. Studenter på høyt akademisk nivå ble ikke spesielt påvirket av å være innesperret i hjemmene sine. Rapporten viser at digital hjemmelæring kan ha hatt positive effekter for noen. For eksempel mente en tredjedel av lærerne at digital læring ikke nødvendigvis hadde en negativ innvirkning på elever med fraværsutfordringer. Fordi mange av disse møtene innebærer å behandle skolen som en sosial sfære. Derfor understreker rapporten at konklusjonen om at «studenter fra utfordringer» de mister på skolen hjemmeundervisning og de "flinke elevene" som vant i hjemmeundervisning er for enkelt.
Små konsekvenser for læreplanens fremgang og implementering
Det har heller ikke vært mye som tyder på at nedleggelsen våren 2020 hadde alvorlige konsekvenser for studenters fremgang og implementering. I yrkesfaglige utdanningsprogrammer falt andelen mennesker som droppet utdannelsen i løpet av året fra 5,8%. Opp til 5,0 prosent i 2019/2020, og gjennomsnittskarakteren i de mest populære fagene økte i skoleåret 2019/2020 sammenlignet med året før. I tillegg begynte rundt halvparten av studentene som gikk på Vg2020 yrkesfag våren 2, utdanningen høsten 2020.
Lite innflytelse på valg av læreplanemner.
68% av studentene mente at kroningssituasjonen ikke påvirket valget de tok etter Vg2. Mens 14 prosent sa at situasjonen med kronen fikk dem til å gjøre et annet valg enn de først trodde. Husk at nedleggelsen våren 2020 var etter søknadsfristen for videregående opplæring, så dette påvirket ikke elevenes valg for neste skoleår.
Hovedkonklusjoner:
-Koordinering og ledelse under krisen var preget av ad hoc -løsninger
-Den digitale infrastrukturen var god, men mangelen på digitale kompetanser gjorde situasjonen vanskelig
-Overgangen til hjemmelæring har først og fremst gått utover praktisk opplæring i læreplaner og faglig spesialisering
-Krisen har påvirket læring, motivasjon og velvære, men fremskritt og implementering har blitt vedvarende
