...
Wataha.no
Send rapport radio TV Din konto

Carlos. Mellom livets skole og inspirasjonskunsten

Dodaj gjøre ulubionych

.

Det var alltid følelser! Litt rundt det at jeg er polsk og jeg ønsket at norsk ungdom skulle spille polske sanger. Og jeg tenkte: vil de i det hele tatt ønske det? Mirosław "Carlos" Kaczmarczyk, musiker, komponist og leder for Loud Jazz Band forteller historien.

FØRSTE GITAR. DET STOKKET TIL MEG "CARLOS"

Minnet om den første gitaren er blodfargede fingre. Det var en slik pine, en kamp for å spille en sang. Det var også en drøm om å komme seg bort til en bedre verden, fordi tider var harde. "Carlos" holdt seg til meg. Fra Carlos Santana, selvfølgelig. For da jeg lærte å spille elektrisk gitar, inspirerte Santana meg. Men jeg sier alltid at jeg også hørte en jazzgitar, eller Montgomery's "Wes". Og det er disse to verdenene som tiltrakk meg samtidig. Led Zeppelin, Deep Purple, King Crimson, Emerson, Lake & Palmer. Alle disse gruppene inspirerte, og er så langt den største inspirasjonskilden for unge mennesker. Da jeg klarte å komme til musikkhøgskolen i Katowice, falt jeg inn i et veldig trangt miljø, fordi vi bokstavelig talt var noen få av oss over hele Polen. Og det åpnet alt.

SCANDINAVIA. LENGER AT DET ER BEDRE ETTER

Skandinavia var litt av et tema siden barndommen, for det var i vår grå periode på syttitallet og åttitallet at det var en slik lengsel - etter at et sted er det bedre. Det er også naturlig at når noen lærer, studerer, er hovedideen å erobre verden et sted. Og du drar. Og Skandinavia smittet oss med Bergman. Det var en kino med gode filmer "Kunnskap" i Warszawa. Vi spilte truant der. Og vi så Bergman der. Det er en så lengsel etter denne Skandinavisk stillhet, bak ansiktene som sitter i vinduet og ikke beveger seg. Det var akkurat en så stor kontrast til livet vårt i Polen. 

AVGANG TIL NORGE. JEG VAR FORELSET

Og jeg dro fordi min kone, fremdeles min kone, studerte kirkemusikk, orgelet. I tillegg var hun en dirigent som allerede var utdannet i Polen og en pianist. Og her fant hun seg veldig godt. Og jeg har allerede modnet litt, jeg har allerede raidet verden og rullet over på polske turneer og spilte 30 konserter i måneden. Og jeg var klar til å roe meg litt ned. Jeg var forelsket og følte bare at jeg måtte gjøre det. Men det var bare en slik beslutning - fra å være frilanser og danse med gitaren på scenen, nå måtte du normalisere deg litt og finne deg selv i hverdagen. Hvem jeg var, hva jeg har oppnådd, bagasjen min: utdannelse, erfaring og suksess. Fordi jeg kom tilbake fra Broadway med "Metro", en nominasjon for "Fryderyk", album for "Mercury". Det var litt flott, og samtidig ble det en så tung bagasje. Fordi det kan virke som at når jeg kommer hit, vil de bare applaudere meg og alt vil åpne seg. Og her viser det seg at hverdagen er slik at du ikke kjenner noen, det er ensomhet, jeg kunne ikke språket. Det norske språket var ikke lett for meg. Og mannen må virkelig være i den.

HØYT JAZZ -BAND. ET LAG SOM JEG ALLEREDE HAR LEDET 30 ÅR

Foto: Loud Jazz Band Music Records

Denne oppstillingen er internasjonal, musikerne endrer seg litt, men noen er fra den første oppstillingen. Akkurat som det er musikere fra den første polske oppstillingen. Det er Wojtek Staroniewicz fra Sopot så langt. Han var medgründer av bandet. Også Maciej Ostromecki fra Ciechanów, perkusjonisten, er også med i bandet. Disse unge norske musikerne som begynte med meg, er nå veldig berømte i Norge. Turene våre var knyttet til det faktum at jeg måtte snakke polsk, norsk og engelsk. Det var ofte morsomme situasjoner da jeg så på en norsktalende polsk og omvendt. Men det viser seg bare at det er noe over alt. Fordi norske musikere spiller helt annerledes og det samme gjør polakker - alle har sitt eget språk, har sin egen autonomi. Det viser seg bare at på et tidspunkt forstår alle hverandre uten ord. Faktisk ligger musikkens kraft i det faktum at hvis musikerne er følsomme, talentfulle og erfarne, justerer de seg på en uforståelig måte og finner et felles språk.

 

SKOLE. INSTRUKSJONEN ER MER INSPIRERENDE!

Foto: Loud Jazz Band Music Records

Ensemblet. Foto: Patryk Stawarz

Jeg jobber på musikkskoler som foreleser for elektrisk gitar. Jeg fikk erfaring så seriøst i Norge. Jeg har opplevd en slik mulighet til å lære mange ting på skolen. Så paradoksalt, fordi jeg skulle være lærer, var jeg faktisk der for å undervise. Jeg ble raskt konfrontert. Jeg måtte svelge den. Jeg så at jeg måtte lære hele tiden. Og det ble så vanlig at jeg så at det er verdt å være forsiktig i betydningen observasjon. Observasjon er et så viktig element, ikke bare for å være klar med en ide om at det er slik og så. Det har alltid vært følelser, litt rundt det at jeg er polsk. jeg ville at elevene mine (norsk ungdom) spiller polske sanger. Og så sier jeg: vil de chkutte noen polske sanger?

Les også vår neste artikkel: Cosmopolite Scene - på den andre siden av klubbscenen

Hvordan er det, hvordan man nærmer seg det?

Det var faktisk litt sjenanse, slik usikkerhet. Men det viser seg at det er helt feilest. De er rett og slett åpne. Og selv nå, nylig, i Komedas sanger, sang Sunniva på polsk og lemlestet den polske - jeg måtte forklare henne at "alt du synger på polsk, vil du bli elsket av polakker, for selv om du vrir det, handler det om denne gesten, "at du vil synge den på polsk. Dette er det viktigste. At du ikke trenger å være perfekt. De faller også inn i det. På samme måte, under Hendrix -festivalen 1. mai, sang Tobias mange polske sanger: Breakout, Perfect. Å undervise er litt inspirerende. Og det er det som gjør meg lykkeligst.

"Carlos. Mellom skolen livet og kunsten å inspirere – dette er 4. episode av miniserien med intervjuer «Polen i dine øyne, Norge i mine øyne. Klikk og se hele episoden her:

 

NORSK TEKST

 

"Carlos. Mellom leksjoner i livets skole og kunsten å inspirere "

 

Det har alltid vært følelser, blant annet fordi jeg er polsk og interessert i norske ungdommer skulle spille litt polsk musikk. Og jeg har tenkt: Vil de i det hele tatt ha lyst det? Mirosław "Carlos" Kaczmarczyk, musiker, komponist og bandleder for Loud Jazz Band, forteller om sitt liv og Norge.

DEN FØRSTE GITAREN OG KALLENAVNET "CARLOS"

Minnet om den første gitaren min er fingre med blod. Det var et mareritt, og Kamp om å få til å spille et stykke. Det var en drøm om å kaste seg ut i en annen, bedre verden. Det var nokså tunge tider. Jeg fikk kallenavnet “Carlos”. Fra Carlos Santana, naturligvis. For når jeg var i gang med å lære meg å spille el-gitar, var det Santana som inspirerte meg. Men, som jeg alltid beskriver, det var også jazzgitar av "Wes" Montgomery. Det var de to verdenene som trakk meg inn og seg samtidig. Led Zeppelin, Deep Purple, King Crimson, Emerson, Lake & Palmer. Alle de bandene inspirerte, og de er fremdeles den største inspirasjonskilden til unge folk. Jeg klarte å komme meg til Musikkakademiet i Katowice, det vil si at jeg har på en måte kommet meg inn i et veldig trangt musikkmiljø, for vi var noen studenter fra hele Polen. Og det åpnet alle veier for oss.

SKANDINAVIA. VI LENGTET ETTER ET STED DER BORTE DER DET STO BEDRE TIL

Skandinavia var et viktig tema siden jeg var barn, for i denne grå tidsperioden på 70- og 80-tallet lengtet vi etter og sted der borte der det sto bedre til. Det er også naturlig når man lærer og studerer at man ønsker å erobre verden på et eller annet vis og da reiser man fjerner. Og Skandinavia smittet oss med Bergman. Det var en kino med gode filmer i Warszawa. Den het "Kunnskap" ("Kunnskap"). Det var der vi gikk når vi skulket skolen og der så vi Bergman. Det var lengselen etter skandinavisk stillhet, etter ansikter man ser i vinduet som ikke kan be segre seg. Det var rett og slett så sterk kontrast til vårt liv i Polen. 

ANKOMST TIL NORGE. HANS VAR FORELSKET

Jeg reiste bort, fordi min kone, hun som fremdeles er min kone, har vært her, studert kirkemusikk, orgel. Hun var ellers dirigent og pianist utdannet i Polen. Og hun har funnet seg til rette henne. Mens jeg ble moden nok etter å ha reist rundt i verden og rullet langs polske veier og sølt 30 konserter per måned. Så jeg ble klar til å roe meg litt ned. Jeg var forelsket og følte at jeg måtte gjøre dette, men det var faktisk også et valg mellom det å være frilanser og danse med gitar på scenen, eller stabilisere seg litt og finne seg til rette i en vanlig hverdag. Det jeg har blitt, det jeg allerede hadde oppnådd før jeg kom hit, var min bagasje, altså: utdannelse, erfaring, ulike suksesser, for jeg har jo vært på Broadway med den polske musicalen "Metro", nominert til musikkprisen "Fryderyk", har sølt inn en skive for plateselskapet Mercury. Det var så fantastisk, men det ble samtidig og litt tung bagasje. For det kunne virke som musikkbransjen ville stå åpen og alle skulle klappe for meg når jeg kom hit. Mens realiteten var mye annerledes, jeg kjente ingen, kunne ikke språket, det var ensomt. Norsk språk var ikke lett for meg å lære. Og man er nødvendig for å virkelig finne seg i det.

HØYT JAZZBAND, SOM JEG HAR LEDET OG 30 ÅR

Dette bandet er internasjonalt, besetningen varierer litt, men noen har vært med fra starten av. Også fra den opprinnelige polske besetningen, som Wojtek Staroniewicz fra Sopot. Han var med på å opprette bandet oger med fremdeles. Samme med trommisten, Maciej Ostromecki fra Ciechanów. De unge norske musikerne som begynte hos meg er anerkjennelse i Norge i dag. Det at vi turnerte mye gjorde at jeg måtte snakke polsk, norsk og engelsk. Det oppsto ofte morsomme situasjoner når jeg rettet blikket mot en nordmann og snakket polsk, og motsatt. Men det virker som det finnes noe som svever over alt dette. Fordi de norske musikerne spiller jo helt annerledes enn de polske. Hver av oss har et eget språk, og autonomi. Men på et visst stadion av denne behandlingen er det slik at alle forstår andre uten ord. Det er det musikkens kraft handler om, når musikerne er følsomme, begavede og erfaringer så tilpasser de forskjellige, og på et eller annet vis finner de et felles språk.

SKOLE. DET Å VEILEDE DREIER SEG MER OM Å INSPIRERE NOEN

Jeg jobber i Kultskoler som el-gitar-lærer. Det er først i Norge jeg faktisk har fått den typen erfaring. Jeg har skjønt intuitivt at man lærer mye når man underviser. Det er et paradoks, for jeg var jo den som skulle være lærer, og jeg har faktisk vært der for å undervise. Jeg ble konfrontert raskt med dette. Jeg måtte godta at det var jeg som stadig måtte lære noe nytt. Og det begynte å brz min hverdag. Jeg har merket at det må være oppmerksom, observere. Observasjon er jo et så viktig element, det kan ikke ha noen fasit på alt på forhånd. Men denne jobben har alltid vekket noen følelser, blant annet fordi jeg er polsk og interessert i norske ungdommer skulle spille litt polsk musikk. Og jeg har tenkt: Vil de det i det hele tatt? Er det mulig å få dem med på det? Hvordan vil jeg se det? Jeg var faktisk litt sjenert og usikker. Men det viste seg å være ubegrunnet, fordi akkurat barn og unge er åpnet for nye ting på en naturlig måte. I den siste tiden da min elev, Sunniva skulle synge Komedas låter på polsk, og det var da litt gebrokkent polsk - måtte jeg forsikre henne: “Absolutt alt du vil synge på polsk, vil bare gjøre at polakker vil elske deg, for til og med hvis du skulle blande de polske lydene, så er det spesielt viktig å synge på polsk som er storslått. Det er jo viktigst med denne gesten overfor dem, du må ikke være perfekt ”. Og slike ting gjør gjør at elevene blir med på det. Det samme er med Hendrix-festivalen, som holder den 1. mai. Tobias synger jo mange polish sanger: Breakout, Perfect. Det å veilede dreier seg mer om å inspirere noen. Det gir mest glede.  

"Carlos. Mellom leksjoner i livets skole og kunsten å inspirere " - det er den 4. episoden i mini-intervjuserien "Polen i dine øyne, Norge i mine øyne". Klikk og se episoden her: https://youtu.be/g5luyGJ971o 

Vurder artikkelen

Pogoda

loader-bilde
Oslo, NEI
5:21, Mar 27, 2024
temperaturikon 2° C
tungt skyet
Fuktighet: 98%
Pressure: 997 mb
Vind: 3 mph
Vindsmak: 11 mph
Skyer: 100%
Sikt: 0 km
Soloppgang: 5: 56 am
Solnedgang: 6: 47 pm

Vekslingskurs

PLN

NOK PLN

=

NOK

0,375

Norsk krone

SEK

0,384

Svenske kroner

EUR

4,310

euro

USD

3,932

USA dollar

Anbefalte artikler

Siste artikler

Den landsdekkende pålegget trer i kraft mandag 1. april

Den landsdekkende pålegget trer i kraft mandag 1. april Norsk Kennel Klub oppfordrer hundeeiere til å opptre ansvarlig og overholde båndtvang. Fra 1. april trer en landsdekkende ordre i kraft...


Norge - Hvordan er butikkene åpne på helligdager? Polsk butikk Baza-Tilbud av dagligvarer i Oslo og Drammen

Norge - Hvordan er butikkene åpne på helligdager? Polsk butikk Baza-Tilbud om dagligvarer i Oslo og Drammen Vårhandel i din favoritt dagligvarebutikk: Juledelikatesseforretning i Oslo og Drammen Velkommen våren...


Vi er i ferd med å gå over til sommertid: Hva taper vi og hva vinner vi?

Vi er i ferd med å gå over til sommertid: Hva taper vi og hva vinner vi? Med vårens ankomst endrer mange land rundt om i verden fra vintertid til sommertid. I Norge og Polen...


Besøk våre sosiale nettverkssider