Ifølge en ny rapport har Norges praksis for å beskytte barn endret seg etter en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Ingunn Festøy Alvik er forfatter av rapporten «Besøk etter varetektsfengsling – gransking av praksis i kretsnemnder og lagmannsrett» (skriftserien.oslomet.no) og analyserte 69 saker i andre halvdel av 2020. Hovedkonklusjonen i rapporten er at praksisen i de verserende sakene i stor grad er i tråd med avgjørelsene til Høyesterett og EDM.
– Mot det, faktisk Det er 43 pågående barnefordelingssaker i Norge, og i elleve ble vi dømt. Det er ting som tyder på at norsk praksis med å fastsette samvær i domstolene tidligere var ganske standard og at det for tidlig ble antatt at et barns plassering skulle være langsiktig, sier Alvik.
Rapporten konkluderer med at det nå generelt er mer kontakt mellom barn og foreldre enn det som vanligvis var tilfellet med fylkeskommunene før EMD-dommene. Målet om å forene barn og foreldre opprettholdes også i de aller fleste tilfeller.
– Tidligere, i disse tilfellene, var kontakten mellom barn og foreldre relativt lav. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er opptatt av gjenforening av foreldre og barn, og for å oppnå en tilknytning som muliggjør et bånd, må det i slike tilfeller være mer kontakt mellom foreldre og barn, sier han.
. Om rapporten
69 dommer ble behandlet: 37 dommer tingretter og 32 dommer ankedomstoler utstedt mellom 27. mars og 31. desember 2020 har blitt gjennomgått for å løse problemet. De utvalgte sakene ble hentet fra databasen over anonymiserte saker på Lovdata. Som utgangspunkt ble det foretatt en gjennomgang av aktuelle dommer og vedtak i fylkeskommunene i denne perioden knyttet til samvær og omsorgsovertakelse for første gang.
Norge har blitt kritisert for dette
Norge er flere ganger dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for «krenking av retten til familieliv» i art. 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) (lovdata.no).
Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv gir:
Alle har rett til respekt for privatliv og familieliv, hjem og kontakt.
Offentlig myndighet kan ikke blande seg inn i utøvelsen av denne rettigheten, med mindre det er lovlig og nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig sikkerhet eller landets økonomiske velferd, for å forhindre uorden eller kriminalitet, beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter;
Norge er involvert i 11 av 43 saker, som i hovedsak dreier seg om samvær etter varetekt og tvangsadopsjon. Kritikken mot Norge er at barnevernet i utgangspunktet må ses på som noe midlertidig og målet bør være å gjenforenes med foreldrene. Bestemmelsen må baseres på målet om familiegjenforening.
– Begrunnelsen for vedtaket var for svak og ikke presis nok som grunnlag for å etablere besøk. Det vil si hvis barna har nok tid med foreldrene om disse sakene. Dette er hovedkritikken fra EMD mot Norge, sier Alvik.
Etter tre dommer i 2020 har Høyesterett bestemt hvordan den norske rettstilstanden vil se ut i slike saker i fremtiden.
– Høyesterett sier omtrent det samme som EMD: at gjenforening med foreldre skal være utgangspunktet, og besøk bør avtales etter nøye vurdering av den konkrete saken, sier han.
Alvik sier det må være konkrete og sterke grunner for å kunne fravike målet om å gjenforene barn og foreldre.
– Det er tre vilkår utviklet av EMD som må oppfylles for å fravike målet om gjenforening av barn og foreldre: 1. at foreldrene er spesielt lite hjelpsomme
2. at ytterligere gjenforening kan skade barnets helse eller utvikling
Det er lenge siden det ble tatt vare på, så barnets interesse for stabilitet veier tyngre enn målet om å bli gjenforent, sier hun.
Det ble bedre
Ifølge rapporten er denne praksisen i tråd med dommene fra Høyesterett basert på dommene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
– Mitt hovedinntrykk er at begrunnelsene for etablering av besøk er nøyaktige og konkrete, sier han.
Alvik konkluderer med at det etableres flere kontakter enn tidligere. Det legges også til grunn at omsorgsforutsetningen utvides i langt færre tilfeller enn det som ser ut til å være praksis tidligere. Målet om gjenforening er sterkt sammenlignet med tidligere praksis.
– EDM-kjennelser gjelder retten til familieliv i samsvar med artikkel 8 EMK Fordi barnet er fratatt foreldre, krenkes retten til familieliv.
Det er få tilfeller, men jeg er bekymret for barn som vi ikke vet om de har vært utsatt for foreldrenes overgrep eller overgrep
– Årsakene til funnene av samværet er nå nøyaktige og konkrete. De vurderer hvert barn separat mot hver forelder når det er nødvendig, og i saker i provins- og lagmannsrett kan det bemerkes at disse inkluderer EMD- og høyesterettsdommer. Det er ganske tydelig at praksisen har ført med seg endringer som har kommet i gjeldende lov, sier Alvik.
Det arrangeres flere møter enn tidligere, møtene som arrangeres er forskjellige i omfang og er ikke basert på standardiserte kriterier.
— Og i saker der det ikke er mål om å forene barn og foreldre, er vilkårene oppfylt, sier han.
Er Norge for godt?
Man kan spørre om Norge er blitt for godt. I noen tilfeller er det beskrevet foreldre med svært lav omsorgsevne, det er gjort betydelige hjelpetiltak, og lite tyder på at foreldrenes omsorgsevne kan bli bedre, sier Alvik.
Den vurderer at det i enkelte tilfeller er gjort en nærmere vurdering av om vilkårene for å gå ut av formålet med familiegjenforening var oppfylt.
– I slike tilfeller kan det vurderes slik at barnet kan få fred i sitt nye tilfluktsrom og at samvær kan tas uten gjenforeningsformål. Når samlingsmålet er opprettholdt, bør det tas et relativt stort antall kontakter som utgangspunkt, sier Alvik.
Vold og overgrep bør utforskes nærmere
Alvik kritiserer også fylkesnemndene i enkelte saker der barn sannsynligvis har vært utsatt for vold eller overgrep.
– Det er få slike saker, men jeg er bekymret for barn som ikke er kjent for å ha blitt utsatt for vold eller overgrep under foreldrenes omsorg, sier han.
Påpeker at det i noen få tilfeller er sider ved saksfremstillingen som tilsier at barn kan ha vært i fare for dette. Det kan til og med være uttalelser fra barn om hva foreldrene deres gjorde mot dem.
– Uttalelsene er så klare og dype at man spør seg om det virkelig skjedde. Det er litt påfallende at nemnda eller domstolen ikke går inn i vurderingen av om barnet har vært utsatt for overgrep eller utnyttelse i disse sakene, sier Alvik.
Uten å ta hensyn til at vold eller overgrep har funnet sted, risikerer barnet å måtte tilbringe mye tid sammen med foreldrene eller i verste fall komme i kontakt med foreldre som har utsatt dem for vold eller overgrep.
– Man spør seg om barns rett til beskyttelse er tilstrekkelig beskyttet når myndighetene ikke klarer å undersøke bevisene ordentlig, sier han.
Men Alvik påpeker også at barnas utsagn og beskrivelser heller ikke nødvendigvis er riktige.
Det er viktig å se nøye på det, sier han.
Den kulturelle bakgrunnen bør tas i betraktning
Han skriver også at det i enkelte tilfeller ikke vurderes tilstrekkelig nøye om barns etniske, språklige, religiøse og kulturelle rettigheter er ivaretatt.
– Barn fra etniske minoriteter har rett til å opprettholde sin religion, sitt språk, sin etniske opprinnelse og sin kultur.
Dette bør også vektlegges i forbindelse med omsorgsovertakelse – sier han.
Dette kan for eksempel gjøres ved kontakt med foreldre eller andre familier eller ved undervisning morsmål, som også omfatter videreføring av kultur og språk.
– I noen tilfeller har man funnet ut at dette bør skje gjennom kontakt med foreldrene. Men spesielt i noen få av fylkestingsvedtakene er det ikke vektlagt i det hele tatt, sier Alvik.
. Den yngste
I tillegg ser det ut til å være en tendens til at barn under syv år ikke blir hørt i henhold til deres rett til å delta. Både Grunnloven og FNs barnekonvensjon gir barn rett til å bli hørt i saker som angår dem, og deres synspunkter må vektlegges ut fra deres alder og utvikling. Alvik mener vedtakene gir inntrykk av at barn under syv år ikke er blitt hørt.
– Alle barn, uansett alder, har rett til å delta i saker som angår dem. Det gjelder også saker som gjelder barnepass, og når det skal avtales time med foreldrene, sier han.
Alvik mener at fylkesnemnder og lagmannsrett opererer med aldersgrense.
– Man kan se at alle barn over sju år, med noen få unntak, fikk mulighet til å delta og bli hørt. Mange avgjørelser som berører barn under sju år sier bare at barnet ikke ble hørt på grunn av alderen, sier Alvik.
Seks anbefalinger fra Alvik
Samlet inneholder rapporten seks praksisanbefalinger:
1. Praksisen bør i noe større grad vurdere om vilkårene for å forene barn og foreldre er oppfylt. Dette gjelder særlig i tilfeller der gjenforeningsmålet kan innebære at barnet må tilbringe mer tid sammen enn det som tjener barnet best isolert sett. Her vil barnets egen mening være viktig.
2. Praksisen bør i større grad begrunne, utrede og vurdere årsakene til barnas reaksjon på samvær.
3. Praksis bør vurdere om barn har vært utsatt for vold oftere, hvor det er indikasjoner på at det kan ha vært under foreldrenes omsorg og hvor stor vekt som bør tillegges vedtak om samvær.
4. Barns kulturelle rettigheter bør være konkrete og fremhevet tydeligere enn i noen tilfeller.
5. Barn under 7 år som er i stand til å danne seg egne synspunkter bør ha bedre beskyttelse av retten til medvirkning og deres uttalelser bør fremgå av vedtak.
Tilsyn under samvær bør begrunnes bedre. Tilsyn er en begrensning av retten til familieliv og bør derfor begrunnes særskilt.
Kilde: OSLOMET
Les vår neste artikkel: Barnevernet i Norge – hva trenger vi å vite?
