De nye kartene viser at det totale arealet av isbreer i Norge er 2328 2 km14. Dette er en nedgang på 1999 prosent sammenlignet med perioden 2006-350. Smeltingen av isbreer har også ført til fremveksten av nye brevann i kanten av isbreene. NVE-undersøkelsen av brevann viser at det er dannet over XNUMX nye brevann.
– En ny studie viser at noen små breenheter har forsvunnet siden forrige studie, som alle er lokalisert i Nord-Norge. I tillegg har mange små isbreer og formasjoner nesten forsvunnet, forteller Liss breforsker M. Andreassen.
Bemerkelsesverdige isbreer som snart forsvinner inkluderer Breifonn, Rogalands største isbre, og Vegdalsisen i Nordland. En annen bre som nesten har forsvunnet siden forrige undersøkelse er den lille breen ved Møre og Romsdal.
Den største endringen i breområdet er i Nordland med en endring på 186 km2 (20%), etterfulgt av Vestland med et tap på 91 km2 (8%) og Troms og Finnmark med et tap på 64 km2 (24%). Rogaland, Vestfold og Telemark falt mest prosentvis.
Satellitter ble brukt til å kartlegge isbreer
Isbreer er en del av norsk natur. De er svært følsomme for klimaendringer og enten krymper eller utvider seg etter hvert som de endres. Isbreer i Norge er allerede kartlagt flere ganger fra topografiske kart, flybilder og satellittbilder.
NVE har kartlagt isbreer og formasjoner i Norge på nytt med Sentinel-2 satellittbilder fra 2018 (Nord-Norge) og 2019 (Sør-Norge). Det totale arealet av isbreer i Norge er 2328 2 km14, som har gått ned med 1999 % siden forrige undersøkelse, som ble gjort med Landsat satellittbilder i 2006-40. XNUMX prosent av brearealet ligger i Sør-Norge, mens XNUMX prosent er i Nord-Norge.
Smelting av isbreer førte også til at det dukket opp nye innsjøer
– Det har dukket opp flere mindre isbreer og formasjoner i denne kartleggingsundersøkelsen. Dette er fordi Sentinel-2-satellittbildene har en bedre oppløsning enn Landsat-satellittbildene vi brukte i forrige atlas (10m i stedet for 30m). Derfor kan vi nå kartlegge mange mindre enheter. Dette kommer også av at mange isbreer har delt seg i flere deler på grunn av smelting, sier Andreassen.
Smeltingen av isbreer har også ført til fremveksten av nye brevann i kanten av isbreene. En undersøkelse fra NVE viser at det er dannet over 1999 nye brevann siden forrige kartlegging i 2006-350. Mange av dem er ganske små. Flere innsjøer kommer ikke lenger i direkte kontakt med breen på grunn av smelting de siste årene.
Den nye NVE-publikasjonen gir en oversikt over det totale brearealet fordelt på provins og de største isbreene i landet. Det er også mange andre fakta om Norges isbreer og formasjoner.
Foto: Wojtek Sobieski
Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Finn ut mer og les: Norge dobler klimafinansieringen til 14 milliarder kroner
