I et brev til Utenriksdepartementet av februar 1958 Norges Geologiske Undersøkelse skrev: "Muligheten for at karbon, olje eller svovel kan dukke opp på kontinentalsokkelen langs norskekysten kan ignoreres."

En hendelse som åpnet folks øyne for muligheten for hydrokarboner i Nordsjøen, var oppdagelsen av nederlandsk gass i Groningen i 1959. Oppdagelsen vakte entusiasme i en del av verden der energiforbruket i stor grad var basert på kull og importert råolje. I ønsket om å finne mer, var fokuset på Nordsjøen. Norske geologiske undersøkelser var negative for olje og gass, men det kunne ikke holde tilbake entusiasme etter funn av gass i Nederland.

Tilbudet var $ 160 000 per måned

I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til norske myndigheter for å søke om tillatelse til å utforske Nordsjøen. Selskapet ønsket å få konsesjon for de delene av Nordsjøen som lå innenfor territoriet Norge og som trolig vil falle inn under norsk hylle. Tilbudet var $160 000 per måned. Tilbudet ble oppfattet som et forsøk på å oppnå enerett. Myndighetene kunne ikke overlate hele sokkelen til selskapet. Hvis landet skulle åpnes for leting, måtte flere selskaper inn.

I mai 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen Norge suverenitet over norsk sokkel. Den nye loven slo fast at landet var eid av staten og kun kongen (regjeringen) kunne utstede lete- og produksjonstillatelser. Samme år fikk bedriftene mulighet til å gjennomføre forberedende prøver. Tillatelser ble gitt blant annet av rett for seismisk forskning, men ikke for boring.

Les også: POLSK hoppturnering 2024

Delingen av kontinentalsokkelen med Danmark og Storbritannia

Selv om Norge har erklært suverenitet over store havområder, er det fortsatt viktig å avklare spørsmål rundt deling av kontinentalsokkelen. Disse avtalespørsmålene ble hovedsakelig behandlet med Danmark og Storbritannia. En avtale om deling av kontinentalsokkelen etter senterlinjeprinsippet ble inngått i mars 1965. Første konsesjonsrunde ble kunngjort 13. april 1965. 22 utvinningstillatelser for 78 blokker ble tildelt oljeselskaper eller konsern. Produksjonskonsesjoner ga enerett til å lete, bore og produsere i konsesjonsområdet. Den første letebrønnen ble boret sommeren 1966, men viste seg å være tørr. Det første funnet av råolje på norsk sokkel var Balder i 1967. Dette funnet var imidlertid ikke tilstrekkelig lønnsomt på det tidspunktet, og det tok mer enn 30 år før funnet ble utviklet.

Julaften 1969 ble norske myndigheter informert om funnet av Ekofiska

Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Julaften 1969 informerte Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk – et av de største oljefeltene som noen gang er funnet på havet. Feltproduksjonen startet 15. juni 1971. Mange viktige funn ble gjort i årene etter.

På 70-tallet fokuserte leteaktiviteter på områdene sør for Stadt (62 grader nord). Produksjonen fra norsk kontinentalsokkel har vært dominert av store forekomster som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll. Disse feltene var og er fortsatt svært viktige for utviklingen av oljevirksomheten i Norge.

I forbindelse med utbyggingen ble det opprettet en infrastruktur som flere felt ble koblet til. Produksjonen fra flere av disse feltene går ned og flere nye, mindre felt er kommet til. Derfor er dagens produksjon spredt på flere felt enn tidligere.

Produksjonen i Norskehavet startet i 1993

I 1979 startet også oljevirksomheten nord for 62. breddegrad. Letevirksomheten i deler av Norskehavet og Barentshavet startet tidlig på 80-tallet og ble senere utvidet etter hvert som nye havområder ble åpnet for oljevirksomhet. Produksjonen i Norskehavet startet i 1993, og i Barentshavet i 2007.

Regelen om 50 % statlig deltakelse er etablert

I oppstartsfasen var leteaktiviteten dominert av utenlandske selskaper, som sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Norges engasjement vokste gradvis med tilskuddet av Norsk Hydro. Det samme gjorde Saga Petroleum, et privat norsk selskap grunnlagt i 1972. Samme år ble også Statoil stiftet med staten som eneeier. På det tidspunktet ble også regelen om 50 % statlig deltakelse i hver produksjonskonsesjon etablert.

1. januar 1985 ble oljeindustrien omorganisert. Statens deltakelse ble delt i to. Den første er knyttet til selskapet og den andre er knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i oljevirksomheten (SDØE). SDØE er et program der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Andelen bestemmes når du tildeler utvinningstillatelser, og størrelsen på denne andelen varierer fra felt til felt. Som en av få eiere dekker staten sin andel av investeringer og kostnader, og mottar tilsvarende andel av inntektene fra produksjonskonsesjoner. Statoil tok seg av de forretningsmessige sidene ved SDØE på vegne av staten.

Salg av SDØE-aksjer

Våren 2001 vedtok Stortinget å selge 21,5 % av verdien av SDØE-aksjene. 15 prosent ble solgt til Statoil og 6,5 prosent til andre rettighetshavere. Salget av SDØE-aksjer til Statoil ble sett på som en viktig del av den vellykkede børsnoteringen og privatiseringen av selskapet. Statoil ble børsnotert i juni samme år og opererer nå på lik linje med annenhver aktør på norsk sokkel. Aksjeselskapet Petoro ble dannet i mai 2001, primært for å håndtere SDØE på vegne av staten. I 2007 fusjonerte Statoil med olje- og gassvirksomheten til Norsk Hydro. I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor.

På grunn av god ressursforvaltning, stor internasjonal selskaper etablert i Norge ble supplert med andre typer selskaper. De la merke til andre forretningsmuligheter i norske oljeforekomster. For tiden er det stort mangfold på norsk sokkel og konkurranse med norske og utenlandske selskaper aktive på sokkelen.

Oljeindustrien har mye å si om Norges økonomiske vekst og finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Det var utvilsomt lite kjent om denne næringens betydning for Norge da de første utvinningstillatelsene ble gitt. Et tydelig bilde av dette er utvidelsen av oljesektorens bidrag til verdiskaping, investeringer, eksport og inntekter i Norge.

Aktiviteten på norsk sokkel vil fortsatt ha stor betydning for norsk økonomi. Alt dette er takket være de store gjenværende ressursene og nye betydelige utviklingsprosjekter.

Dette er historien om norsk olje på 5 minutter.

Det skal legges til at Polskie Górnictwo Naftowe i Gazownictwo (PGNiG) i Norge har interesser i 62 konsesjoner på norsk kontinentalsokkel.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre

Kilde: Olje- og energidepartementet

Les også: POLSK hoppturnering 2024