Det betyr at de vanlige dokumentasjons- og fraværsreglene gjelder igjen fra begynnelsen av nytt skoleår. Dette er i tråd med vedtaket regjeringen tok i november 2021 da midlertidige regler ble etablert. 

– Under pandemien ønsket vi at elever med symptomer på luftveissykdommer ikke skulle gå på skolen i frykt for høyt fravær. Vi ønsket også å unngå spredning av koronaviruset. Jeg er veldig glad for at samfunnet har kommet tilbake til en mer normal hverdag, også på skolen. Det betyr at vi til høsten går tilbake til vanlige regler og rutiner for skolegang, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Fraværsgrensen for videregående skole er slik at dersom en elev har mer enn 10 % udokumentert fravær fra et fag, får han eller hun ikke karakter i det faget. En student kan ha dokumentert fravær med gyldig dokumentasjon. Men under pandemien innførte regjeringen midlertidige unntak fra dokumentasjonskravet for helserelatert fravær. Ved slutten av dette skoleåret får ikke elevene gå til helsetjeneste å dokumentere helserelatert fravær.

Fraværet skal dokumenteres

Studenter kan fra og med høsten ikke lenger bruke egenmelding eller foreldrebekreftelse for å dokumentere sykefraværet. Det er imidlertid kun ved fravær på over 10 prosent at studentene trenger dokumentasjon. De trenger ikke gå til helsepersonell hver gang de blir syke, så lenge de er under fraværsgrensen. Gjeldende dokumentasjon etter reglene om fraværsgrense er legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig, for eksempel fysioterapeut, tannlege, psykolog eller sykepleier. Fravær på grunn av helsemessige årsaker vil ikke bli regnet med i fraværsgrensen.

Man må se på fraværsgrensen

– Det er viktig at elevene kommer til skolen både for å lære og for å være en del av fellesskapet. Vi vet at fraværsgrensen har bidratt til at elevene er oftere på skolen. Vi ser også at dagens fraværsregler har sine utfordringer. Derfor må vi hele tiden jobbe med hvordan vi kan forbedre reglene slik at de bidrar til større tilstedeværelse av elever i skolen, sier Brenna.

– Vi skal se på hvordan regelverket kan forbedres til beste for elever og skoler, slik at det bidrar til økt nærvær og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Regelverket må sees på som rettferdig for både lærere og elever. Nå sjekker vi om de ikke er for kompliserte og for byråkratiske – sier Brenna.