Ifølge Statistisk sentralbyrå går det bra med norsk økonomi. Samtidig er inflasjonen rekordhøy. Dette peker mot en rask økning i rentene i tiden som kommer. Sammen med de svake utsiktene internasjonalt vil dette bremse veksten i Norge.
Norsk økonomi har kommet seg etter pandemien. I mars var Fastlands-Norges BNP like under trenden. For tiden er arbeidsledigheten på det laveste nivået siden finanskrisen i 2008. Aktiviteten forventes å øke ytterligere i fremtiden. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår i år vekst i den kontinentale økonomien på 3,7 prosent.
Inflasjonen er i dag anslått til 4,7 prosent
– Vi går inn i en boom. Samtidig har vi rekordhøy inflasjon. Det tyder på at styringsrenten vil bli satt opp relativt raskt i fremtiden, sier Thomas von Brasch.
I mai var 5,7-månedersøkningen i konsumprisindeksen (KPI) på hele 1988 prosent. Dette er det høyeste tallet som er målt av det norske statistikkkontoret siden 4,7. Inflasjonen er nå anslått til 1,4 prosent for hele året, en oppjustering på XNUMX prosentpoeng fra prognosen publisert av SSB i mars.
– Inflasjonen er høy og prisøkningene har et bredere grunnlag enn for noen måneder siden. Derfor anslår vi det Norges Bank øker hovedrenten med 0,5 prosentpoeng i juni og med ytterligere 0,25 prosentpoeng både i september og desember, sier Thomas von Brasch.
Også internasjonalt er det utsikter til at den sterke veksten som er oppnådd så langt vil avta som følge av høy inflasjon og høyere renter. Påvirker norsk økonomi.
– Kombinasjonen av renteøkninger og lavere internasjonale vekstutsikter vil begrense aktiviteten i norsk økonomi fremover. Bommen vi nærmer oss vil følgelig ikke være spesielt sterk og vi anslår moderat vekst de neste årene, sier Thomas von Brasch.
Veksten i den kontinentale økonomien forventes å avta til i underkant av 2 prosent i 2025.
Uten de nært forestående renteøkningene ville inflasjonen trolig holdt seg over inflasjonsmålet og norsk økonomi ville kommet inn i mye høyere vekst enn anslått.
Etter over ett år med rekordlav styringsrente på «0» prosent, tredoblet Norges Bank renten fra september i fjor til dagens 0,75 prosent. Dette nivået er fortsatt godt under det sentralbanken beskriver som det normale rentenivået. Normalrente for pengemarkedet er beregnet til rundt 2 prosent.
Med ytterligere tre rentehevinger i år, med til sammen ett prosentpoeng, stiger hovedrenten til 1,75 prosent før den settes opp neste år.
– Vi anslår at styringsrenten vil utgjøre 2,5 prosent. i 2023 og vil forbli uendret deretter. På dette bildet vil normal boliglånsrente øke fra rundt 2 prosent i 2021 til rundt 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.
Inflasjonsdriverne har endret seg
I fjor var økningen i konsumprisindeksen (KPI) på hele 3,5 prosent. som følge av høyere energipriser. Så langt i år har tolvmåneders KPI-vekst økt hver måned.
– Ytterligere økninger i energiprisene etter krigen i Ukraina gir sterke inflasjonsimpulser også i år. Flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som preger internasjonal økonomi går i samme retning, sier Thomas von Brasch.
– At inflasjonsanslaget for 2022 er revidert opp med 1,4 prosentpoeng til 4,7 prosent skyldes i hovedsak svekkelsen av korunaen. Samtidig viser fremtidige elektrisitets- og oljemarkeder høyere priser enn tidligere antatt. I tillegg har veksten i ikke-energivarepriser internasjonalt også økt mer enn forventet, sier Thomas von Brasch.
Inflasjonen ventes å avta de neste årene. Litt høyere produktivitetsvekst og litt lavere strøm- og oljepriser driver KPI-veksten ned til rundt 2,5 %. i 2023 og nærmer seg inflasjonsmålet på 2 %. i 2024 og 2025
Reallønnsfall i år til tross for høyt press på arbeidsmarkedet
Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen falt med om lag to prosentpoeng på ett år, i gjennomsnitt 2,9 prosent fra februar til april. Vi må tilbake til før-finanskrisen i 2008 for å finne et ganske lavt nivå.
Parter i forhandlinger lønnsmyndighetene har satt et lønnstak i år fra 3,7 til 3,8 prosent Høyt arbeidsmarkedspress vil imidlertid trolig føre til større lønnsøkninger enn denne rammen.
– Vi anslår årslønnsøkningen med 4 %. i 2022. Korrigering av inflasjonsanslaget til 4,7 %. markerer fortsatt en reallønnsnedgang i år, sier Thomas von Brasch.
Reallønnen anslås å øke i årene som kommer. Årslønnsveksten forventes å holde seg rundt 4 prosent mellom 2023 og 2024.
5,8 % boligprisene øker i år
Det er trolig en moderat økning i boligprisene de neste årene. I 2021 steg boligprisene med hele 10,5 % årlig, men veksten avtok gjennom året.
Statistikk fra Eiendom Norge viser at boligprisene har økt med nesten 5 %. i de første fem månedene av 2022. Prisøkningen hittil i år bør vurderes i sammenheng med de skjerpede kravene til rapportering av beholdning i avhendingsloven, som er skjerpet siden årsskiftet, og det medfølgende lave tilbudet av leiligheter.
I mai økte antall leiligheter til salgs og det forventes ytterligere økning i tilbudet av leiligheter i et litt lengre perspektiv som følge av høyere investeringer.
– Økt tilbud av boliger kombinert med høyere renter bidrar til å begrense økningen i boligprisene. Som et resultat vil realprisene trolig gå litt ned de neste årene, sier Thomas von Brasch.
– Totalt er økningen i leilighetsprisene i år beregnet til 5,8 prosent. Disse anslagene betyr at boligprisene vil øke med 1 prosent resten av året, sier Thomas von Brasch.
På grunn av forventet utvikling i høyere renter er prognosene for endringer i boligprisene nedjustert fra neste år. Det antas at den årlige dynamikken i boligprisene vil avta fra 2,6%. i 2023 til rundt 1 prosent i 2024 og 2025. Med et slikt bilde vil reelle boligpriser falle i hvert av årene i perioden 2023-2025.
Den internasjonale økonomien. Inflasjon og høyere renter
«Den internasjonale økonomien er preget av krigen i Ukraina, problemer i den globale forsyningskjeden. I tillegg svak etterspørsel og stengte havner i Kina, samt den globale levekostnadskrisen, sier forsker Roger Hammersland.
Prognosene for internasjonal økonomi er basert på høyere inflasjon i euroområdet enn i mars-prognosen. Etter en periode med sterk bedring i våre handelspartneres økonomier, står flere land nå overfor rask vekst. Med en økning på 5,9 prosent. i 2021, fallende til 3 % og 1,8 prosent I henholdsvis 2022 og 2023 forventes den økonomiske veksten blant våre handelspartnere å bli svakere enn prognosen i mars.
Kilde: SSB
Les og lær mer: Flere tonn med pakker med gratis frakt går til Ukraina
