Det er flere grunner til at strømmen i dag er ekstremt dyr i de sørlige delene av landet. For det første har det lenge vært en uvanlig situasjon i europeiske energimarkeder, som har forsterket seg etter Russlands militære angrep på Ukraina. Siden høsten 2021 har Europa også befunnet seg i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter. Og fordi Norge er en del av det europeiske energimarkedet, er vi påvirket av situasjonen i Europa.

I tillegg er Norges energiforsyning avhengig av været, og vi er vant til at energiprisene endrer seg med værforholdene. Det tørre fallet i fjor bidro til stigende strømpriser i enkelte deler av landet. Samtidig var tilsiget til magasinene lavere enn normalt, noe som bidro til lav fylling av magasinene, spesielt på Sørlandet. Det bidrar også til økningen i strømprisen. I Midt- og Nord-Norge anses strømforsyningssituasjonen som normal.

Hva gjør regjeringen for å hjelpe de som sliter med strømprisene?

Norske husholdninger kan være trygge på at regjeringen vil innføre tiltak for å kutte kostnader dersom strømprisene holder seg høye. Allerede i desember innførte regjeringen en midlertidig ordning for å støtte husholdninger for strøm. Staten betaler deler av kostnadene når gjennomsnittlig strømpris er over 70 øre per kilowattime. Erstatningsnivået ble økt fra 55 prosent til 80 prosent for første gang fra og med januar 2022. Den vil deretter heves til 90 prosent i oktober, november og desember 2022. Tilskuddsprogrammet for elektrisitet er forlenget til mars 2023 med en estimert kostnad på cirka 23 milliarder kroner. Et lignende mønster er også trukket opp for frivillige organisasjoner og landbruk. I tillegg hevet regjeringen bostøtten.

Hvorfor innfører ikke regjeringen makspris på strøm?

Regjeringen vurderer en rekke foreslåtte tiltak som maksimal strømpris. Samtidig innser regjeringen at et slikt forslag har mange ulemper.

For eksempel kan en makspris redusere verdien av vannbesparelser i et kraftverks vannmagasiner. Dette kan igjen undergrave forsyningssikkerheten og øke sannsynligheten for kapasitetsrasjoneringsperioder.

Vi trenger langsiktige, varige løsninger for strømmarkedet, og regjeringen ønsker å legge til rette for et bedre tilbud av fastpriskontrakter som kan gi økonomisk forutsigbarhet til trengende, samt fastrentelåneavtaler. Dette vil være viktig for både husholdninger og bedrifter.

Er de høye prisene forårsaket av nye utenlandskabler?

Nye utenlandskabler gir oss større energisikkerhet, men gjør også at vi er mer knyttet til markedet i Europa. Den økte overføringskapasiteten gjør at norske energipriser blir mer påvirket av forholdene i det europeiske energimarkedet. Særlig har situasjonen i 2021 og 2022 drevet veksten energiprisene i Sør-Norge, hvor det er overføringskabler til europeiske land.

Les også: Historien om norsk olje på 5 minutter

Regjeringen gjennomfører for tiden en større overhaling av energisituasjonen det siste året. Vi ser på der bl.a hvordan eksport av energi fra Norge påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og hva er tiltakene for å unngå en gjentakelse av lignende situasjoner. Samtidig varslet regjeringen at vi ikke skal bygge nye kabler til utlandet i denne perioden.

Både Europa og Norge har store planer om å bygge ut uregulert fornybar energi de neste årene.

Hvorfor eksporterer vi fortsatt strøm til utlandet når vi har så lite av det i Sør-Norge?

Både olje- og energiministeren og direktøren i NVE gjorde det klart for energiprodusentene at de forventet å spare vann slik at vi hadde nok energi til vinteren. Imidlertid kan ikke all energi spares i vannreservoarer for vinteren. For eksempel har vi i Norge mange elvekraftverk som de må produsere når det er mye vann i vassdraget, for eksempel fra nedbør eller fra tine som skjer om sommeren. For tiden produseres og eksporteres energi i stor grad fra kraftverk som ikke kan lagre vann til senere. Når energiforbruket, for eksempel om sommeren enkelte steder er lavt, må overskuddsenergi sendes til andre deler av landet eller til utlandet.

Kan vi slutte å selge strøm til Europa?

Regjeringen vurderer for tiden hele tiden behovet for tiltak frem mot vinteren. I Norge er vi vanligvis selvforsynt med strøm, men denne tilgangen varierer avhengig av nedbør og temperaturer. Også i Norge er vi avhengige av muligheten for å importere energi fra nabolandene. Dette skjer når det er lite vann i tankene eller på tider av året når forbruket er svært høyt. Derfor er det viktig å opprettholde energisamarbeidet med andre land.

De siste ukene har vi hatt eksport, mens i første halvdel av mai var situasjonen snudd. Da importerte vi mer enn vi eksporterte. Derfor er det verdt å sikre vår væravhengige energiforsyning med mulighet for tilgang på energi fra andre land. Norge har hatt valutakapasitet siden 60-tallet.

Kan det bli strømrasjonering i Sør-Norge til vinteren?

I Sør-Norge anses sannsynligheten for energirasjonering i vinter som lav. Det er likevel viktig at forsyningssikkerheten tas på alvor, og energimyndighetene og Statnett følger denne utviklingen tett. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bedt Statnett om å utrede høyspenttiltak og gjennomgå beredskapsplaner.

I tillegg ba olje- og energiministeren NVE om å sette opp et rapporteringssystem for store vannkraftprodusenter i Sør-Norge. Det er lagt opp til at produsentene skal rapportere om hvordan de bruker vannforekomstene ukentlig. Vi trenger bedre oversikt over regulert kraftproduksjon slik at vi fortløpende kan vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i Sør-Norge den kommende vinteren og våren.

Vi kan ikke redusere risikoen for rasjonering til null, men disse tiltakene skal bidra til at vi er best mulig forberedt på vinteren. I Midt- og Nord-Norge anses strømforsyningssituasjonen som normal.

Blir kraftsituasjonen "normal" igjen?

Regjeringen er opptatt av at tilgang på store mengder fornybar energi skal være gunstig i fremtiden mennesker og industri i Norge. I dagens situasjon er det viktig at vi har både et kort og langt perspektiv i energipolitikken. Vi gjør det vi kan her og nå for å sikre forsyningssikkerheten og hjelpe husholdningene å få hjelp til å takle ekstremt høye strømpriser. Samtidig analyserer vi nøye strømforsyningssituasjonen det siste året. Vi ser blant annet på: hvordan energieksport fra Norge påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene. Vi jobber med tiltak for å unngå gjentakelse av lignende vanskelige situasjoner. Vi vurderer også mer permanente tiltak for å redusere sårbarheten for høye strømpriser.

I Norge bruker vi mer og mer strøm. Vi må bygge ut kraftforsyningen på en slik måte at husholdninger og industri har trygghet for tilgang til nødvendig energi også på lang sikt. Da må vi også bygge mer kraft og vi har lagt til blant annet en serie for stor utbygging av havvindenergi.

Dette er nok ikke alle spørsmålene og svarene om energisituasjonen vi kunne fått svar på. Den viktigste av dem er fortsatt ubesvart, og det er: Når blir det billigere?

Kilde: regjeringen

Les og lær mer: Inflasjon og høyere renter vil bremse veksten i norsk økonomi