Nasjonalt ID-kort skal utstedes til alle med fødselsnummer eller D-nummer i Norge. Det skal forebygge kriminalitet på jobben og bidra til inkludering av sårbare grupper i samfunnet.
Det nasjonale ID-kortet ble tilgjengelig for norske statsborgere i 2020. I et ferskt høringsforslag ble det åpnet for å la flere utlendinger få norsk ID-kort. Vi er glade for det, men det at nesten alle kan få det er ikke godt nok.
I høringsforslaget er flere med tilknytning til Norge utelukket fra å få ID-kort. De inkluderer EU-borgere på korttidsjobber og asylsøkere som venter på svar på søknaden deres. Dette til tross for at begge gruppene er individer som er identifisert i Norge gjennom fødselsnummer eller D-nummer i Folkeregisteret.
Grunnen til at de er ekskludert er kravene til oppholdstillatelse for å få nasjonalt ID-kort. Vi mener at dette ikke er hensiktsmessig når formålet med ID-kortet ikke er knyttet til rettigheter eller oppholdsstatus. Identitetskortet skal dokumentere hvem du er i Norge. Det kan være et viktig virkemiddel i kampen mot misbruk av identitetskort og skattekriminalitet.
Hva er et identitetskort og hvorfor trenger vi det?
Skattekontoret tildeler fødselsnummer eller D-nummer til alle personer som bor i eller har tilknytning til Norge. Identifikasjonsnummeret du har i Folkeregisteret er unikt for deg. Myndigheter og bedrifter bruker dette for å identifisere brukeren. Takket være dette vet vi at det er deg og ikke en annen person med samme navn, adresse eller fødselsdato.
Imidlertid er ikke ID-nummeret alene nok til å bevise hvem du er. Det kreves ID-bevis for å bevise at identifikasjonsnummeret brukes av personen det er registrert for. For eksempel, hvis du skal hente reseptbelagte legemidler på et apotek, må apoteket se en ID som viser en lenke til et identifikasjonsnummer.
Les også: Spørsmål og svar om energisituasjonen
Hvis du vil sjekke selvangivelsen på skatteetaten.no, må du bruke elektronisk ID (eID). En elektronisk identifikator, som BankID, bekrefter at personen foran monitoren er knyttet til et identifikasjonsnummer i Folkeregisteret. For å være sikker på at BankID er utstedt til riktig person, vil det være nyttig med legitimasjon som viser at personen er knyttet til det norske identifikasjonsnummeret som vises.
Kriminalitetsforebygging på arbeidsplassen
Nasjonale identifikasjonskort er en mulighet til å hindre kriminelle i å misbruke andres identitet. Men for å stenge denne muligheten helt, må vi gi ID-kort til alle som er registrert i Norge. Alle har rett til å beskytte sin identitet mot misbruk. Et typisk eksempel på hvem som får tildelt D-nummer er personer som er her for en korttidsjobb. Etter opphør av arbeidsforhold og avgang fjernes ikke D-nummeret fra Folkeregisteret. Dessverre ser vi at slike gjenværende identifikasjonsnummer er gjenstand for misbruk. De brukes av andre enn de de ble tildelt, med den hensikt å tjene penger på bekostning av et rettferdig arbeidsmarked.
For eksempel ser vi at noen arbeidsgivere gjenbruker EU-identitetene til tidligere ansatte ved å gjenbruke tidligere tildelte identifikasjonsnummer. Når noen jobber ulovlig under andres identitet, gir det arbeidsgiver en fordel med billigere arbeidskraft. Dette vrider konkurransen i markedet og skaper urettferdige forhold på enkelte arbeidsplasser.
Én person, én identitet
ID-kortets eksepsjonelle styrke i kampen mot skattekriminalitet er knyttet til kontrollen som foretas i forbindelse med utstedelse av ID-kortet. Etter at det nasjonale ID-kortet er utstedt, foretas det et såkalt en-til-mange-søk i justisregistrene. Kort fortalt inkluderer det et ansiktsfotosøk, som sikrer at kun én person kan få utstedt nasjonal ID basert på et identifikasjonsnummer. Det forhindrer også én person i å bruke flere identiteter ved å utstede et nasjonalt ID-kort for flere identifikasjonsnumre.
Dette er viktig fordi det beskytter mot misbruk av ID. Det er vanskeligere å misbruke et identifikasjonsnummer som er knyttet til både en person og biometriske data, slik tilfellet er med et ID-kort. Hver en person som snakker norsk identifikasjonsnummeret trenger slik beskyttelse. Dette bekreftes blant annet av: Identitetstyveriundersøkelse 2022. I undersøkelsen svarte cirka 150 000 nordmenn at de hadde opplevd identitetstyveri de siste to årene.
Riktig inntekt for rett person
Asylsøkere kan på visse vilkår få midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden behandles. Som skattemyndighet er vi derfor avhengige av bl.a om den rapporterte næringsinntekten er knyttet til rett person. Samtidig er det velkjent innen kriminalitetsbekjempelse at asylsøkere er en sårbar gruppe arbeidstakere som har større sannsynlighet for å bli utsatt for overgrep i arbeidslivet.
Ettersom dette allerede er en sårbar gruppe og uten mulighet til å bekrefte identifikasjonsnummeret de er tildelt, er det større risiko for at asylsøkere blir brukt og utsatt for misbruk av identitetspapirene sine. Uten ID er det økt risiko for at noen jobber under andres identitet og jobber ulovlig i mangel av et lovlig alternativ.
Asylsøkere identifiseres i Norge ved hjelp av D-nummeret i folkeregisteret. Det får de når de registrerer sin asylsøknad. Fra dette kommer også behovet for å bekrefte din egen identitet. En av slike løsninger er ID-kort.
ID-kortet er et viktig dokument
Behovet for sikkert identitetskort for utlendinger er også knyttet til normal samfunnsdeltakelse i Norge.
Behovet for legitimasjon oppstår når du trenger skattekort, du skal åpne bankkonto eller sjekke resultatet av en legeundersøkelse på helsenorge.no. Dette er situasjoner som krever kontakt med norske myndigheter eller selskaper der det kreves legitimasjon. ID-kort er både et sikkert identitetsbevis og kan gi et sikrere grunnlag for å lage en høysikkerhets eID.
Hvert år gir Folkeregisteret et identifikasjonsnummer til cirka 100 000 utlendinger. Den beskriver omfanget av utlendinger som også trenger et sterkt identitetskort for å beskytte sin identitet i Norge. Ingen av dem kan ekskluderes fra systemet ved hjelp av et nasjonalt ID-kort.
ID-kort er et viktig tiltak, men effekten avhenger av hvor mye som er inkludert – det meste er ikke nok i denne forbindelse.
Foto: politiet / eksempelbilde
Kilde: Skatteetaten
Les og lær mer: Inflasjon og høyere renter vil bremse veksten i norsk økonomi
