Elisabeth Rødland undersøkte partikkelutslipp fra veier og trafikk, og forbedret en metode for å analysere mikroplast. Resultatene viser at det er en klar sammenheng mellom forurensning og fartsgrense.
I dag er veiforurensning et alvorlig miljøproblem mange steder. Partikler fra veitrafikk forurenser klima, luft, jord og vann.
– Når det gjelder veiforurensning snakker vi vanligvis om høye konsentrasjoner av partikler som mineralpartikler og mikro- og nanopartikler fra bildekkslitasje og veidekker, forklarer stipendiat Elisabeth Rødland.
Les også: Norge og EU er enige om å styrke energisamarbeidet
De siste årene har forskningsinteressen for dekk- og veislitasjepartikler økt betydelig på grunn av økt interesse for mikro- og nanoplast. Dette er fordi bildekk og enkelte typer veidekker inneholder syntetisk gummi. Vegoppmerking inneholder også ulike typer plast, og partikler sliter av merkingen veidekker er en kilde til mikroplast fra veien.
Beregning av mikroplast fra veier og trafikk
I sin doktorgradsavhandling forbedret Rødland analysemetoden for måling av mikroplast fra veier og trafikk.
– Hovedfokuset var på slitepartiklene fra bildekk og det sorte klissete organiske materialet som danner limet i asfalten, den såkalte polymermodifiserte bitumenen.
Den målte også mengden slipende partikler og bitumen i snøen langs veiene i Oslo og Bærum, samt i ulike deler av Smestadtunnelen i Oslo. Den undersøkte også vaskevannet fra tunnelene og jorda i grøftene langs veiene.
Ny og forbedret metode
De nye Rødland-metodene yter bedre enn andre metoder og inkluderer også asfaltmikroplast, noe som ikke var mulig før. Resultatene viser også at snø nær veien inneholder svært høye konsentrasjoner av både partikler fra bildekk og bitumen sammenlignet med andre snøtester og sammenlignet med veiavrenning og tunnelvaskevann.
– Dette viser at det er viktig å gi gode løsninger for kommunale snødeponier og snølagring, spesielt i nærheten av vannløp, for å hindre at denne mikroplasten sprer seg til miljøet, sier han.
Satte ned i nærheten av sensitiv natur?
Resultatene viste også at den høyere konsentrasjonen av partikler i bildekk og asfalt var tydelig knyttet til de økende fartsgrensene på veiene, samt fartsgrensene knyttet til trafikken.
– Redusere fartsgrenser i byområder og nær sensitiv natur kan derfor være et virkemiddel for å hindre spredning av denne typen mikroplast.
Funnene ved Smestadtunnelen viste at de høyeste konsentrasjonene av plastpartikler samlet seg nær tunnelveggene. Dette viser at det er viktig med gode veistøvoppsamlingsprosedyrer inne i tunnelene før man vasker tunnelene og tømmer vaskevannet. I tunnelen målte Smestad også konsentrasjonene i både forurenset vaskevann og renset vaskevann, etter å ha oppholdt seg i rensebassenget i 21 dager.
Resultatene viser at rensingen holdt tilbake ca. 60 % av partiklene. Doktorgradsavhandlingen viser at det bør forskes videre på ulike typer renhold for å finne optimale renseløsninger også for veimikroplast.
Les også: Rød løper for syklister i Drammen
Rødland undersøkte også om veisalt kunne være en potensiell kilde til mikroplast fra veier.
— Det er riktig at det er mikroplast i veisalt, sier Rødland.
– Men mengden mikroplast fra veisalt sammenlignet med bildekk, asfalt og asfaltmerking er ubetydelig.
Elisabeth Rødland disputerer torsdag 25. august «Mikroplastpartikler fra vei og trafikk – forekomst og konsentrasjoner i miljøet». Prøveforelesningen og forsvaret er åpent for alle interesserte.
Kilde: NMBU
Les og lær mer: Hvor mange straffepoeng har du på ditt norske førerkort?
