...
Wataha.no
Send rapport radio TV Din konto

Forebygging av skolesegregering i Oslo

Dodaj gjøre ulubionych

Grunnskolene i Oslo er relativt sterkt segregerte sosialt, etnisk og økonomisk sammenlignet med andre byer i Europa. Forskere og myndigheter jobber sammen for å gjøre noe med det.

Skolesegregering er et økende problem i alle store europeiske byer. Barn skilles i økende grad fra barn med en annen sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn. Det er mange forskjellige former og årsaker til skolesegregering. Felles for dem er at de har negativ innvirkning på barns sosiale og pedagogiske muligheter, samt sosial utjevning.

Segregering i skoler i Oslo

Forskere og lokale myndigheter studerte segregering i skoler i Oslo, Barcelona og Milano. En studie utført i Oslo har sett på sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn til grunnskoleelever (1.-7. trinn). De fant at segregering på skolene i byen i stor grad stemmer overens med bosettingsmønsteret i byen. I Oslo er det barnets adresse som avgjør hvilken barneskole de skal gå på. Opptaket til ungdomsskolen fordeles etter grunnskolen barnet gikk på. Ettersom de aller fleste elevene i Oslo går på offentlige skoler, preges enkelte områder av byen i økende grad av en homogen skolesammensetning. Til sammenligning går 94 % av barna på offentlige skoler i Oslo sammenlignet med 65 % i Milano. Det er derfor stor sannsynlighet for at barn i Oslo vil bo like i nærheten og gå på skole med barn fra tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn.

Les også: Energiselskaper skal gi kundene lovpålagt informasjon om retten til å angre kontrakten

Å velge skole forsterker segregeringen

I Milano og Barcelona har familier større frihet til å velge skole for barna enn i Oslo. Skoledistrikter i Milano brukes faktisk kun til å sikre et barns rett til plass på en lokal skole. Foreldre til barn i Barcelona kan velge mellom 5 forskjellige skoler (offentlige eller private) som ligger i nærheten av barnets hjem. I Oslo er det mulig å søke på en annen skole enn den der barnet ditt har blitt plassert, men dette er ikke vanlig og det er ingen garanti for at søknaden din blir godkjent.

«I Milano og Barcelona er skolesegregering drevet mer av foreldrenes skolevalg, og segregering er mer vanlig på skoler enn i boligområder. Dette tyder på at skolevalgprinsippet har en tendens til å forsterke segregeringsprosessen, forklarer Roberta Cucca, som er bysosiolog ved Norges miljø- og biologiske universitet (NMBU) og har vært med på å lede arbeidet sammen med Oslo kommune.

Gode ​​kompenserende tiltak, men dårlig organisering av måltider på Osloskolen

Det er imidlertid områder i Oslo sentrum hvor befolkningen i økende grad har en mangfoldig sosial bakgrunn. Dette skyldes den økende gentrifiseringen i områder som Grünerløkka og etableringen av nye boligområder, for eksempel i Løren og Ensjø.

«I noen slike sentrale områder er det mer sannsynlig at noen familier velger en skole utenfor skolekretsen. Som et resultat blir noen offentlige skoler i disse områdene mer blandede – selv om andre skoler fortsatt har høye nivåer av segregering, sier Cucca.

Men det er ikke bare dårlige nyheter for Oslo. Sammenlignet med de andre undersøkte byene skilte Oslo seg ut med flere kompenserende tiltak for skoler i mindre velstående områder. Disse tiltakene gir betydelig mer ressurser til skoler i områder med høy konsentrasjon av vanskeligstilte husholdninger.

Et eksempel på et slikt tiltak er at lærere i noen tid fikk høyere lønn i sensitive områder. For å unngå høy lærerutskifting satser Oslo på å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere og skoleledere på disse områdene.

I flere bydeler i Oslo arrangeres det fritidsaktiviteter og aktiviteter for barn i sommerferien, i enkelte bydeler også i juletiden. Dette skyldes blant annet at elevene selv ber om at skolen holder åpent i ferien. I tillegg tilbyr flere bydeler gratis skolefritidsordning (Aktivitetsskolen - AKS).

Sammenlignet med Barcelona og Milano ligger Oslo dårlig an når det gjelder å gi mat til vanskeligstilte barn. I Barcelona og Milano tilbys denne barnegruppen gratis varme måltider på skolen. Forskere mener at bedre organisering av skolemåltidene i Oslo vil kunne bedre helsen og utviklingen til en stor andel barn i byen.

Strategier for å håndtere segregering i skolen

Ifølge forskerne bør byplanlegging, bolig- og utdanningspolitikk koordineres bedre. Å takle skolesegregering krever felles innsats. All politikk som påvirker skolesegregering må koordineres. Dette er spesielt viktig i Oslo, hvor skolesegregering hovedsakelig avhenger av hvor barna bor.

– Tilgangen til rimelige familieboliger i Oslos mer velstående nabolag må forbedres. Det er behov for å gi lavinntekts- eller middelklassefamilier flere valgmuligheter når det gjelder hvor de bor, sier Cucca. «I andre byer blir fortettingsstrategier sett på som en mulighet til å gi rimelige boligløsninger for familier og skape mer mangfoldige nabolag. Dette kan også være en mulighet for Oslo, sier Cucca.

Den type offentlig informasjon som deles er også viktig for å håndtere segregering i skolen. Forskere bemerket at informasjon om skolenes prestasjoner på nasjonale prøver og deres sosiodemografiske sammensetning ikke sier noe om kvaliteten på skolene. Dette bidrar til å styrke prosessene som fører til skolesegregering. Forskere mener vi må revurdere denne informasjonspolitikken. Publikum må få mer dokumentasjon på fordelene ved å vokse opp i mer blandede skolemiljøer – også for barn med mer privilegert bakgrunn.

Skolesegregering gjør barna mindre forberedt på livet i vår flerkulturelle verden

– Blandede skolemiljøer kan ha en positiv innvirkning på både faglige og sosiale ferdigheter. Skolesegregering gjør barna mindre forberedt på livet i vår flerkulturelle verden. Dette gjelder også barn fra majoritetsgrupper, sier Cucca. "Majoritetselever som hadde et interkulturelt skolemiljø forventes å diskriminere mindre enn elever som ikke hadde et blandet skolemiljø, noe som vil ha en avstigmatiserende effekt."

Det finnes flere eksempler på vellykkede blandingsskoler i Oslo. For eksempel i bydel Grünerløkka, hvor skoler med en blandet sosioøkonomisk og etnisk profil også oppnår gode faglige resultater og høye elev- og foreldretilfredshetsscore. "Det er på tide å fokusere på disse gode praksisene i den offentlige skoledebatten," sier Cucca.

Nye europeiske retningslinjer

Dette prosjektet ga både forskere og lokale myndigheter viktig kunnskap om prosessene og retningslinjene for skolesegregering i europeiske byer. På prosjektets hjemmeside du kan lese om både vellykkede og mislykkede strategier og retningslinjer samt casestudier.

Disse funnene kommer fra prosjektet European Cities Against School Segregation (ECASS) . Gruppen som studerte Oslo bestod av forskere fra NMBUs Institutt for by- og regionplanlegging (Roberta Cucca, Rebecca Cavicchia og Kostas Mouratidis) og en representant for Oslo kommune (Øyvind Bjerkestrand).

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.

Kilde: NMBU

Les og lær mer: Godkjent revidert momsfritak for elbiler

Vurder artikkelen

Pogoda

loader-bilde
Oslo, NEI
10, Mar 17, 2024
temperaturikon -4° C
tungt skyet
Fuktighet: 97%
Pressure: 1028 mb
Vind: 2 mph
Vindsmak: 2 mph
Skyer: 100%
Sikt: 0 km
Soloppgang: 6: 26 am
Solnedgang: 6: 23 pm

Vekslingskurs

PLN

NOK PLN

=

NOK

0,375

Norsk krone

SEK

0,384

Svenske kroner

EUR

4,310

euro

USD

3,932

USA dollar

Anbefalte artikler

Siste artikler

Vladimir Putin vinner presidentvalget i Russland

Vladimir Putin vinner presidentvalget i Russland. I det siste presidentvalget i Russland oppnådde Vladimir Putin nok en seier, og vant 87 % av stemmene. Dette er et resultat som vil tillate ham å styre Russland til 2030. Motstanderen...


Forventet reallønnsøkning i 2024

Forventet reallønnsvekst i 2024 Økt lønnsomhet i enkelte industrisektorer gir rom for reallønnsvekst i årene som kommer. Økningen i kjøpekraft vil bidra til at den norske...


Godkjenning av tilhengeren til å kjøre med en hastighet på 100 km/t

Tilhengergodkjenning for 100 km/t Enkelte hengere og campingvogner kan være godkjent for bruk i Tempo 100. Denne godkjenningen er gitt av Vegvesenet. Tempo 100 homologering...


Besøk våre sosiale nettverkssider