Et usunt kosthold kommer med flere helseutfordringer, mens et sunt og balansert kosthold kan fremme helse og forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
Et usunt kosthold har flere helseutfordringer, mens et sunt og balansert kosthold kan ha en positiv effekt på helsen.
Kosthold er en av de viktigste faktorene for god helse, og den samfunnsøkonomiske gevinsten kommer av at flere følger kostholdsanbefalingene fra Helsedirektoratet for sunt kosthold.
Les også: Bytting av utenlandsk førerkort mot norsk.
Prisen er en barriere for sunn mat
Matvareprisene i Norge økte i 2022. Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hvordan inntekt påvirker evnen til å spise sunt.
– Prisen er en barriere for sunn mat. Vi ønsket å undersøke hvor mye disponibel inntekt (etter skatt og boligutgifter) norske barnefamilier må bruke på sunt kosthold i henhold til offisielle kostholdsråd, sier Maria Uldahl, forfatter av den nye FHI-studien.
Familier med lav inntekt må bruke mye mer
Familier med barn i Nordmenn må i snitt bruke 21,3 prosent av inntekten tilgjengelig for å ha et kosthold i tråd med SIFO-referansene, som er basert på ernæringsanbefalinger. Tilsvarende tall for de laveste 10 prosent av inntektene er 39 prosent av inntekten, og for de med høyest inntekt er tallet 11,9 prosent.
Disse tallene viser at lavinntektsfamilier må bruke en mye større andel av inntekten på sunn mat enn familier med høyere inntekt. Forskere mener at dette påvirker evnen til å håndtere ulikheter i helse.
«Hvis lavinntektsgrupper ikke har råd til nok sunn mat, er det en folkehelseutfordring i seg selv. I tillegg vil det gripe inn i retten til mat og nasjonale mål om å rette opp sosiale ulikheter i helse, påpeker Uldahl.
Les også: Får bompenger-avgifter deg til å slutte å kjøre bil?
Helseforskjeller kan påvirkes av dyrere mat
Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig mål for norsk folkehelsepolitikk, noe som blant annet gjenspeiles i i Folkehelserapporten, Nasjonal handlingsplan for bedre ernæring, NCD-strategien 2013-2017 og FNs bærekraftsmål.
– Undersøkelser både i Norge og internasjonalt har vist at personer med høyere utdanning spiser mer frukt, bær, grønnsaker og grovt korn, og mindre juice og brus enn personer med lavere utdanning, påpeker Uldahl.
Fordi vi må spise mer sunn mat for å få samme mengde energi som fra mindre sunn mat, ender sunn mat ofte opp med å bli dyrere. Dette er med på å forklare hvorfor vi har sosiale ulikheter i kostholdet.
– Tomme kalorier er ofte billigere enn næringsrik mat når man tenker på energiinnholdet, forklarer Uldahl.
Forskerne beregnet den disponible inntekten for barnefamilier
Kostnaden for et sunt kosthold for en familie på to voksne og to barn ble beregnet på grunnlag av SIFOs referansebudsjett. Boliginntekter og -utgifter er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ut fra dette har forskerne beregnet den disponible inntekten for barnefamilier som median i desiler og hvor mye av det som skal brukes til å dekke mat i referansebudsjettet.
Gjennomsnittlig månedlig disponibel inntekt var 63 416 kroner. En slik husholdning ville måtte bruke 21,3 prosent. deres inntekt for måltider i henhold til referansebudsjettet. Tilsvarende sats for høyeste inntektsdesil er 11,9 %, og for laveste inntektsdesil er den 39,1 %.
Det er lettere å spise sunt hvis du har gode råd
Selv om de absolutte prisene er like for alle, vil lavinntektshusholdninger måtte bruke en større andel av inntekten på sunn mat enn husholdninger med høyere inntekt.
– Det er lett å konkludere med at personer med høyere utdanning og høyere inntekt tar bedre vare på seg selv. Men vår studie viser også at din evne til å ta sunne valg er mest påvirket av inntekten din, avslutter Uldahl.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Les og lær mer: Eiendomslån i Norge uten eget bidrag – er det mulig?
