Det er mennesker i Norge som prøver å behandle kreft med paracetamol eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus.
Den unge gutten døde av kreft. Nødetatene henviste ham ikke til sykehuset, og han hadde ikke lege å gå til. En kvinne i et avansert stadium av svangerskapet har ikke mot til å gå til sykehuset når en baby blir født, fordi hun er redd for en regning på titusenvis av kroner, som hun ikke kan betale. En mann med alvorlige urinsymptomer blir ikke behandlet fordi sykdommen ikke er livstruende nok. Dette er bare noen få av de mange hundre eksemplene på de ekstreme effektene av såkalte udokumenterte personer i Norge.
De får ikke medisiner eller medisinsk hjelp når de trenger det, med mindre de er på døden, og det er ofte for sent.
Personer som ikke har oppholdstillatelse og personnummer, og som kanskje ikke har ID, er fortsatt mennesker. De er i Norge, men regjeringen har bestemt seg for ikke å motta helsehjelp. Dette er den mørkeste siden av norsk helsepolitikk.
Dette er en politikk som ignorerer at de papirløse er de som føder, får tannpine, lungebetennelse, demens, kreft eller psykiske lidelser. De er voksne, unge og gamle, både med og uten barn. Men de bor midt iblant oss. De får ikke medisiner eller medisinsk hjelp når de trenger det, med mindre noe kritisk skjer eller de dør.
Personalkrise eller svak organisasjon?
Da myndighetene sviktet, tok Røde Kors og Kirkens bymisjon ansvar og har drevet et papirløst helsesenter i over et tiår. Det er pasienter som sliter med fordøyelsessystemet, har alvorlige tann- eller muskel- og skjelettproblemer, eller trenger hjelp med graviditet, fødsel og familieplanlegging.
Det har nylig blitt avslørt at udokumenterte kvinner kan motta regninger på opptil 150 000 SEK for fødsel og 18 000 SEK for en abort. Dette er helsetjenester som andre kan ha gratis. Folk som ikke er i stand til noe og full av lidelse kommer også til helsesenteret. De kommer til oss fordi vi er deres eneste sjanse.
Gjennom årene møttes vi bak lukkede dører, vi ba staten gi et grunnleggende tilbud til alle innbyggerne i landet vårt.
Det er to slike udokumenterte helsesentre, i Oslo og Bergen, og de drives av frivillig medisinsk personell. Leger, sykepleiere, tannleger, jordmødre og psykologer bruker fritiden til å hjelpe mennesker som ikke har noe.
I alle disse årene har vi møttes bak lukkede dører for å be staten gi et grunnleggende tilbud til alle mennesker i landet vårt. Ifølge formann i Legeforeningens menneskerettighetsutvalg, Marit Halonen Christiansen. Fullverdig tjeneste primærlege for papirløse vil det kreve 4-5 leger. Det kan med andre ord løses uten kostnad. De menneskelige kostnadene ved å fortsette med dagens aktiviteter er imidlertid enorme. Denne pasientgruppen har stort sett samme helsehjelpsbehov som befolkningen for øvrig. Men erfaringer fra opprinnelsesland, flukt og asylprosedyrer i Norge har ofte en negativ innvirkning på helsen deres. Mange helseproblemer kan enkelt forebygges så lenge pasienten kommer til behandling.
I for mange år har ikke norske myndigheter tatt ansvar for alle innbyggerne i Norge. Retten til helse er en grunnleggende menneskerettighet, men i praksis blir folk ekskludert fra den på grunn av sin juridiske status.
Les vår neste artikkel: Helsevesenet i Norge - pasientrettigheter.
