En ny rapport viser at områdeendringer og stadig flere klimaendringer ødelegger verdens våtmarker i et alarmerende tempo.
Våtmarker lagrer mer enn 30 prosent av alt jordkarbon fra land. De er viktige for helse, mat og vannsikkerhet. Derfor er det veldig viktig at vi tar vare på våtmarkene vi etterlater oss og restaurerer de som kan restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
. Ramsar-konvensjonen
Den internasjonale avtalen (Ramsar-konvensjonen) om våtmarker har lansert en ny spesialrapport om situasjonen til andre våtmarker i verden, Global Wetland Outlook: Special Edition 2021.
Rapporten er utarbeidet av en gruppe internasjonale eksperter på oppdrag fra Ramsarkonvensjonen. Innholdet er blant annet basert på de siste rapportene fra Klimapanelet (IPCC) og Naturpanelet (IPBES). Også ulike studier av økonomiske og sosiale forhold. Miljødirektoratet er det norske forvaltningsorganet for Ramsarkonvensjonen.
Rapporten viser at vi fortsetter å ødelegge eller forringe våtmarker i et alarmerende tempo. På verdensbasis har 35 prosent av våtmarkene gått tapt siden 1970-tallet. Våtmark er vårt mest truede økosystem og forsvinner tre ganger raskere enn skog.
Våtmark er vårt mest effektive terrestriske økosystem for karbonfangst. Torvmyrer, som omfatter de fleste av Norges torvmyrer, dekker kun 3 % av jordoverflaten. De lagrer fortsatt 30 % av alt landbasert jordkarbon, ifølge rapporten.
Også en utfordring i Norge
Også i Norge har det vært en nedgang både i overflatearealet og den økologiske tilstanden til våtmarker. Det er bygningene og etableringen av et industriområde som fører til størst reduksjon av våtmarker og deres forringelse.
Andre faktorer som påvirker i dag er fragmentering, elveutretting, demninger, eutrofiering, torvhøsting, redusert vedlikehold og omlegging av våtmarker til jordbruksareal.
– Det viktigste vi kan gjøre gjøre for våtmarker i Norge, er å bremse nedbrytningshastigheten. Vi må samtidig beskytte og restaurere våtmarker der det er mulig. For å få til dette er vi avhengig av ressurser som overskrider sektorgrenser og ledelsesnivåer, sier Hambro.
En viktig plattform for norsk arbeid er naturstrategi for våtmarker, som ble presentert av Klima- og miljødepartementet i juni 2021.
Norge skal bygge opp flere torvmarker i 2022.
– I 2021 fullførte vi gjenvinningen av 19 torvmyrer og stengte nesten 50 tusen. meter med grøfter. I 2022 vil vi fortsatt føle et stort press for å gjøre enda mer myrrestaurering, sier Hambro.
Et annet viktig bidrag fra Miljødirektoratet for å redusere de negative konsekvensene for våtmarker er arbeidet med å vurdere bevaringen av disse som ledd i arbeidet for bevaring av verdifull natur. Det er startet opp et arbeid med utredning av områdene som skal vernes i Oslo og Viken, Rogaland og Trøndelag. Områdene som vurderes omfatter utvidelse av Sklinna naturreservat i Leka kommune. Sklinna er et Ramsarområde med stor naturskjønnhet og viktige økologiske funksjonsområder.
Ramsar fakta
Den internasjonale «Ramsar-konvensjonen om våtmarker» er den eneste internasjonale avtalen som fokuserer kun på én natur – våtmarker. Konvensjonen ble vedtatt i den iranske byen Ramsar i 1971. Konvensjonen involverer 172 partnerland som jobber sammen for bevaring og klok bruk av alle våtmarker. for opprettelse av Ramsar-områder og internasjonalt samarbeid. Norge var et av de første landene som ratifiserte konvensjonen.
Partene i konvensjonen forplikter seg til å opprettholde den økologiske karakteren til 2435 63 våtmarker av internasjonal betydning. Norge har nominert 2,5 av disse områdene. Samlet dekker Ramsar nesten 13 millioner kvadratkilometer og representerer rundt XNUMX % av verdens gjenværende våtmarker.
Kilde: Miljødirektoratet
Les vår neste artikkel: Bedrifter har mistet tilliten til politikerne
