Vekst i forbruksgjeld

Ifølge data fra Gjeldsregisteret AS, som samler inn opplysninger om usikrede lån til privatpersoner i Norge, økte total forbruksgjeld med 3,3 milliarder kroner (2,2 %) sammenlignet med året før og utgjorde PLN 2023 ved utgangen av mars 153,5, milliarder kroner. Av gjeldsmassen økte den rentebærende delen med 0,8 milliarder kroner og den rentefrie delen med 2,5 milliarder kroner. Omtrent en fjerdedel av rentebærende gjeld står for selskaper som kjøper låneporteføljer fra kriseramte norske banker. Denne andelen har økt betydelig de siste årene. Andelen låntakere som tok opp mer enn fem lån det siste året og var registrert i Gjeldsregisteret falt ytterligere til 5,0 %. ved utgangen av mars 2023. Denne gruppen utgjorde 40,5 prosent. totale studiepoeng brukt.

Volum utestående forbrukslån

Eksempelundersøkelse selskaper som tilbyr forbrukslån i Norge utført av Finanstilsynet viste en nedgang i volumet av utlån til norske kunder med 2,1 %. Volumet av utestående forbrukslån har gått ned det siste året, noe som er knyttet til salg av misligholdte lån og reduserte utlån. Likevel er insolvensraten fortsatt høy på 7,5 %. for lån på det norske markedet ved utgangen av 2022 for hele utvalget.

Inkassosaker

Ved utgangen av 2022 hadde 18 inkassoselskaper forbrukergjeld som skulle inndrives. Til sammen dekket de 635 700 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld, noe som betyr en nedgang på 32 200 inkassosaker sammenlignet med utgangen av 2021. Utestående kapital (opprinnelig gjeld) i inkassosaker knyttet til forbruksgjeld utgjorde ved utgangen av 2022 til PLN 33,4 milliarder NOK. Ved utgangen av 2022, 76 prosent. inkassosaker knyttet til forbruksgjeld varte over 18 måneder. Fordelingen av inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av 2022 på kapitalbeløp (primærgjeld) viser at nesten halvparten av gjelden faller inn i kategorien med kapital mellom 10 001 og 50 000 kroner.