I turbulente tider, med høye prisstigninger, går norsk økonomi godt sammenlignet med andre europeiske land. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og aktiviteten høy, selv om veksten avtar noe. Samtidig fører den høye kostnadsøkningen og krigens virkninger til en betydelig økning i utgiftene på statsbudsjettet. Dette er utgifter som må dekkes.

«Målet er å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Vi tar ansvar for at kommuner og de som yter grunnleggende sosiale tjenester som eldreomsorg, skoler, politi og sykehus kompenseres for høye priser. I tillegg justeres enkelte personlige fordeler. Regjeringen bidrar også til stabilitet og sikkerhet i Europa ved å øke støtten til Ukraina og ta i mot ukrainske flyktninger. Dette er et ansvarlig budsjett som skal bidra til trygghet i turbulente tider, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Les også: Rentene opp, meldte Norges Bank

I fjor kom rundt 110 nye mennesker inn i yrkeslivet. Det er høy aktivitet, lønnsomhet og investeringsvilje i norske bedrifter. Den økonomiske veksten forventes å bli litt lavere i 000, etter en sterk post-pandemisk bedring, før den akselererer i 2023. Det er utsikter til en gradvis nedgang i prisdynamikken utover året, uten stor økning i arbeidsledigheten.

«Regjeringen vil fortsette å styrke arbeidslinjen. Som en del av dette budsjettet iverksetter vi en rekke tiltak for å gjøre livet enklere for mange yrkesaktive. Vi skal bidra til at folk har en trygg jobb og får flere i arbeid. Dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for mennesker. Samtidig må vi ta vare på de som trenger det mest og sørge for at ingen blir etterlatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Budsjettprioriteringer

  • Regjeringen foreslår kompensasjon til offentlige virksomheter og andre som får penger over statsbudsjettet for høye pris- og lønnsøkninger.
  • For å bidra til sikkerhet og stabilitet i Europa er støtten til Ukraina under Nansen-programmet økt.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kommunene slik at ukrainske flyktninger blir tatt godt imot.
  • Det foreslås å styrke sykehus, politi og kommuner, i tillegg til den varslede kompensasjonen for høy lønns- og prisøkning.
  • Takket være regjeringens forslag vil pensjonister med lav inntekt få en skattefradrag på 1,4 milliarder kroner. Skattefradraget vil gi inntil rundt 4500 kroner mindre skatt for de som har lav pensjon.
  • Regjeringen foreslår skattelettelser for yrkesaktive ved å øke fradragssatsene og skattefri måltidsdekning for brakkependlere og langdistansesjåfører.
  • Regjeringen vil fortsette med den midlertidige forlengelsen av ytelsen boliger i 2023, vil bevilge mer midler til arbeidsmarkedet og utvide støtten til ENØK-virksomhet i offentlige boliger.

Bruken av oljepenger på statsbudsjettet øker

Oljepengebruken på statsbudsjettet øker med om lag 56 milliarder kroner. Det tilsvarer et uttak på 3,0 prosent. fra Oljefondet. Den økte bruken av oljepenger skyldes hovedsakelig følgende faktorer:

  • Kompensasjon for økte priser. Høye priser gjorde at budsjettet som ble lagt fram i fjor høst av regjeringen ville bli mye strammere enn forventet. Dette blir fikset nå. Dette gir en utgiftsøkning på rundt 27 milliarder kroner, inkludert nesten 11 milliarder kroner til økt trygd og pensjon.
  • Foreløpig er det anslått at lavere strømpriser samlet sett vil svekke budsjettet med om lag 22 milliarder kroner. Dette fordi statens inntekter er mer undergravd enn innsparinger i strømtilskuddsordninger.
  • Støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen la frem Nansen-programmet for Ukraina og økte bistanden til land som er hardt rammet av krigen med et samlet beløp på over 16 milliarder kroner. Støtte under Nansen-programmet ble støttet av et stort flertall på Stortinget.
  • Kostnader for flyktninger som kommer til Norge. Norge vil ta imot mange flere flyktninger i 2023 enn det ble antatt i høst. Flyktninger fra Ukraina skal tas godt imot og det er viktig at flest mulig av de som allerede er her finner arbeid. Det betyr at overbudsjettutgiftene vil øke med rundt 6 milliarder kroner.

Krigen i Ukraina anslås å koste over 40 milliarder kroner i år og kostnadene forventes å bli omtrent de samme neste år. For å finne handlingsrom i denne forbindelse er det nødvendig å presse og utsette andre politiske initiativ fra Hurdalsplattformen.

– Norsk støtte til Ukraina er viktig for stabiliteten i Europa og hjelp til den krigsrammede ukrainske befolkningen. Det er også avgjørende for vår sikkerhet at Russland ikke vinner angrepskriger og brutal maktbruk. Det brede politiske Norge står bak støtten til Ukraina og Nansen-programmet. Vi vil stå opp for ukrainerne så lenge det er nødvendig - sier finansministeren.

Pensjonene vil øke betydelig i år, både fordi lønns- og prisøkningene er høye og fordi reguleringen tar høyde for at fjorårets lønns- og prisvekst var høyere enn forventet. Dermed vil pensjonene øke betydelig mer enn anslått lønnsøkning i år. Andre trygdeytelser vil også øke mer enn lønnsøkningene.

– Pensjonister og pensjonister vil trolig oppnå rekordøkning i inntekt takket være årets indeksregulering av pensjoner. Vi gir også en bedre hverdag for lavinntektspensjonister. De får en skattefradrag på nesten 1,4 milliarder kroner. Det vil gi inntil rundt 4500 kroner mindre skatt for personer med lav pensjon, sier Vedum.

Regjeringen mener det er uansvarlig å planlegge store kutt i revidert budsjett for å dekke disse utgiftene da det vil påvirke sosialtilbudet uakseptabelt eller føre til sterke og uforutsette økninger i skatter og avgifter.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.

Kilde: regjeringen

Foto: Celine Lyse Augdal / Finansdepartementet

Les og lær mer: En forskningsrakett landet i Norge