Til sammen vil regjeringen bruke 1624 milliarder kroner på Norges forsvar de neste tolv årene, frem til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er nå, regnet i kronens reelle verdi.

– Regjeringen går inn for å styrke Sjøforsvaret betydelig med nye fregatter, ubåter og andre fartøyer. Planen inkluderer også en historisk satsing på vårt forsvar mot lufttrusler, hvor regjeringen kjøper den første i Norge luftvernsystem lang rekkevidde. Vi vil også styrke landstyrkene ved å utvide hæren fra én til tre brigader og øke størrelsen på Heimevernet til totalt 45 soldater, sier Støre.

Norge øker forsvarsutgiftene

– Når verden er i uro, må vi bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og nasjonal beredskap. I Norge er vi i en spesiell situasjon. Vår modell for å sikre samfunnets inntekter fra naturressursene våre gjør oss godt posisjonert til å betale mer for nasjonal sikkerhet, uten å påvirke sosiale tjenester til innbyggerne, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Regjeringen vil prioritere følgende hovedområder:

  • Nåværende forsvarsforbedring: Å fikse kritiske mangler i dagens forsvar ved å øke lagrene av ammunisjon og materialer, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, øke muligheten til å ta imot allierte og ansette flere mennesker.
  • Investering i folk i de væpnede styrkene : Innen 2036 planlegger regjeringen å ansette omtrent 4600 ekstra vernepliktige, 13 ekstra reservister og 700 ekstra ansatte, samt betydelige kompetansehevinger.
  • Betydelige maritime investeringer: Sjøforsvaret vil motta minst fem nye antiubåthelikopterfregatter, minst fem ubåter, og en enhetlig klasse på opptil ti store og atten mindre fartøyer. Denne styrkingen av Sjøforsvaret er den største investeringen i denne langtidsplanen.
  • Sterk styrking av Hæren og Heimevernet med større kampkraft: Utvidelse av Hæren fra en til tre brigader, en i Finnmark, en i Troms og en ny Sørbrigade. Den er også forsterket med langdistansepresisjonsild, flere stridsvogner, luftvern og helikoptre for hæren og spesialstyrker. Heimevernet økes til 45 000 soldater.
  • Historisk investering i luftvern: Regjeringen vil kjøpe langdistanse luftvern som skal beskytte mot kortdistanse ballistiske missiler. I tillegg vil eksisterende NASAMS luftvern dobles og oppgraderes for bedre å beskytte mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren mottar tilleggssystemer, og dagens luftvernsystemer forventes å bli modernisert.
  • Bedre situasjonsforståelse : øke evnen til å skape situasjonsbevissthet gjennom bedre overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye skip og utvikling av satellitt- og droneevner.

Det betyr også norske arbeidsplasser og investeringer

– Norge utgjør ikke en trussel mot noen, og NATO utgjør ingen trussel mot noen heller. Vi må imidlertid ha evnen til å forsvare oss ved krise og krig. Styrket forsvar her hjemme vil virke avskrekkende for de som måtte ønske å true vår suverenitet, sier Støre.

– Vi må ha et forsvar som forebygger konflikter i det daglige og som er forberedt på muligheten for ytterligere konflikt. Mer aktivitet krever flere folk. Totalt vil over 20 vernepliktige, arbeidere og reservister styrke forsvaret, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Vi skal satse på et sterkt forsvar i hele landet. Når vi bruker så mye penger på forsvar, må det gjøres på en måte som skaper norske arbeidsplasser og investeringer, sier Vedum.

Mangler i dagens forsvar

Regjeringen vil gjøre en historisk satsing på Forsvaret. For at dette skal lykkes, må flere handlinger utføres samtidig. Forutsetningen for videre vekst er å eliminere kritiske mangler ved moderne forsvar.

– Vi må sikre tilstrekkelige anleggsressurser, ikke bare for dagens forsvarsbehov, men også for forsvarsbehovet som vil utvikle seg betydelig. Det er viktig å øke utdanningskapasiteten for å møte etterspørselen etter flere. Vi må også bevilge nok midler til å fylle på nødforsyninger. Dette er en forutsetning for at vi ikke skal ha et ubalansert forsvar på steder hvor skip legger til kai og fly står parkert, sier Gram.

Langtidsplanen vil kreve store ressurser, mer bemanning og betydelige investeringer. Regjeringen legger derfor frem en plan for de neste tolv årene.

– Planen vil forplikte denne regjeringen, fremtidige regjeringer og Stortinget i fremtiden. Det gir forutsigbarhet og langsiktighet for mennesker og investeringer i Forsvaret, og sender et viktig signal til våre allierte og andre, sier Støre.

Les også: Jobbmesse: Oppdag sysselsettings- og utviklingsmuligheter i Norge

Nordiske land i NATO

Norge er avhengig av NATO og våre nære allierte. Styrke kapasiteten til å motta allierte forsterkninger i hele Norden. Evnen til å handle sammen med allierte styrker, inkludert Sverige og Finland, er også viktig og svært viktig for Norges sikkerhet. Gjennom investeringer i langtidsplanen har regjeringen som mål å oppfylle sentrale NATO-krav.

– 75 år i verdens sterkeste militære og politiske allianse sørget for fred og garanterte Norges sikkerhet. Medlemskapet av Finland og Sverige i NATO styrker sikkerheten i vår region, men setter også nye oppgaver for Norge. Vi går fra rollen som vertsland til rollen som et land som også skal sørge for transitt og bidra med militære kapasiteter for å forsvare regionen vår sammen med våre naboer, sier Gram.

– Det er ekstremt viktig at vi tar vare på Norges sikkerhet sammen.

Regjeringen har holdt tett kontakt med parlamentariske ledere og Stortingets utenriks- og forsvarskomité under flere møter de siste månedene.

– Regjeringen takker for den konstruktive dialogen med alle parter og inviterer Stortinget til en bred enighet om denne forsvarssatsingen. – Det er ekstremt viktig at vi jobber sammen for å holde Norge trygt, sier Støre.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre

Kilde: regjeringen, Foto: Forsvaret/Norsk F-35 tanking
i luften fra en amerikansk «flying tanker»." KC-135 Stratotanker under
Nordic Response 2024.

Les også: Jobbmesse: Oppdag sysselsettings- og utviklingsmuligheter i Norge