I Norge ble 30 menn og én kvinne drept på jobb i fjor. – Antall arbeidsrelaterte dødsfall de siste fem årene har vært på et historisk lavt nivå, men nå ser vi dessverre en tendens til å øke igjen, sier arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim.
– Alvorlige ulykker på arbeidsplassen kan og bør forebygges. Systematisk arbeid i arbeidsmiljøet er en nøkkelbetingelse for å lykkes med dette. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge, sier Vollheim.
Foreløpige data fra Arbeidstilsynet viser 31 dødsfall knyttet til arbeid på land i 2021, fordelt på 30 ulykker. I tiårsperioden 2011-2020 er gjennomsnittet 35 yrkesdødsfall per år.
– Antall arbeidsrelaterte dødsfall de siste fem årene har holdt seg historisk lavt, men fortsetter å øke over tid fra 25 dødsfall i 2016 til 31 dødsfall i 2021. Dette bør tas på alvor, sier Trude Vollheim, direktør i Statens tilsyn. Arbeid.
Fire bransjer skiller seg ut
Også i 2021 ser vi at det er de fire næringene med høyest antall arbeidsskader som ligger på toppen av statistikken:
- Byggeaktiviteter: 9
- Transport og lagring: 7
- Bransje: 6
- Landbruk: 5.
27 av 31 arbeidsulykker skjedde i disse bransjene i fjor.
Som i 2020 har koronaviruspandemien satt sitt preg på arbeidslivet og deler av arbeidslivet er lagt ned. På den annen side ser ikke dette ut til å ha stor betydning for sysselsettingen i disse fire næringene. Det er derfor ingen grunn til å forvente store endringer i statistikken over arbeidsulykker som følge av en pandemi.
De fleste dødsfallene er relatert til arbeid i bygg og anlegg
Bygg og anlegg er en av de mest ulykkesutsatte næringene, både når det gjelder antall ulykker og antall dødsfall på jobb. Dette ser vi også i 2021 når bygg og anlegg er bransjen med flest dødsfall på arbeidsplassen. I tiårsperioden 2011-2020 døde i gjennomsnitt 8 arbeidere per år i denne bransjen, og derfor holder tallet seg stabilt.
I tilfelle av ni dødsulykker hendelsesforløpet er svært mangfoldig. To typer ulykker er vanlige: fire arbeidere døde av kompresjon/klemming og tre døde av fall. To av de ni døde i industrien var utenlandske arbeidere.
Til tross for at det samlede antallet yrkesdødsfall har gått ned de siste ti årene, ser vi ikke dette i byggebransjen. I denne bransjen har dette tallet holdt seg stabilt de siste ti årene. Gitt at mye av næringen gjør det godt og systematisk for å forhindre storulykker, blir alt for mange drept på jobb. Det er viktig med et systematisk forebyggende arbeid på alle nivåer i bransjen for å unngå disse ulykkene, sier Trude Vollheim.
Sju dødsfall knyttet til arbeid innen transport og lagring
Syv mennesker døde i innlandstransportnæringen i 2021. Dette er det samme som i 2020, to flere enn i 2019. Seks av de syv ulykkene er motorvognulykker og en ansatt har blitt klemt under et kjøretøy. Tre av de syv drepte i industrien er utenlandske arbeidere.
Økning i antall yrkesdødsfall i industrien
Seks arbeidere døde i industrien i 2021, det høyeste antallet siden 2017, som også drepte seks arbeidere. Til sammenligning døde to og tre arbeidere i industrien i 2020 og 2019. De seks omkomne arbeiderne er jevnt fordelt i ulike deler av industrien, tre i metallindustrien, en i næringsmiddelindustrien, en i papirindustrien og en i produksjon av maskiner og utstyr. En av de døde i industrien var en utenlandsk arbeider.
Fem yrkesdødsfall i landbruket
I 2021 døde fem arbeidere i landbruket, fordelt på fire ulykker. Dette er det samme nivået vi har sett de siste årene, med seks omkomne i 2020 og fire i 2019. To av ulykkene var klemulykker, en var en ulykke, og i en hendelse omkom to personer som følge av et mistenkt okseangrep. Alle fem drepte i jordbruket var norske arbeidere.
Systematisk arbeid innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) er avgjørende for å forebygge arbeidsulykker i virksomheten
Arbeidsgiver har hovedansvaret for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Det sikrer også systematisk opptreden HMS kurs på alle nivåer i selskapet. Personalet skal selv bidra til gjennomføring av HMS-tiltak og delta på organiserte kurs.
Arbeidstilsynet gjennomfører jevnlige undersøkelser for å kartlegge årsaker til ulykker. Komplekse årsakssammenhenger eksisterer, ofte med en kombinasjon av flere ulike bakenforliggende årsaker. Vi kan se at manglene i det systematiske arbeidet innen HMS-feltet går igjen i årsaksanalysene. Forebygging krever at virksomheter har god og helhetlig sikkerhetsstyring, der sentrale elementer er både risikovurdering og gjennomføring av nødvendige tiltak, virksomhetsledelse, arbeidsplanlegging og opplæring av ansatte.
På bildet: Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet
Kilde: Arbeidstilsynet
Les vår neste artikkel: Nye alternative proteiner til fôr- og næringsmiddelindustrien
