Utenfor de tre første ukene av pandemien var infeksjonsraten blant utenlandsfødte infeksjoner høyere enn i befolkningen generelt. Ekspertgruppen foreslår for tiden 29 løsninger for å redusere smitte blant innvandrere.
Flere av disse løsningene er opptatt av å finne informasjon og tilpasse den til forskjellige grupper.
- Ekspertgruppen mener at mange av tiltakene som allerede er igangsatt har vært nyttige, men ikke tilstrekkelige. Når vi ser at andelen smittede og sykehusinnlagte er mye høyere blant innvandrere, må vi gjøre mer for å nå de riktige gruppene. Dette gjelder både informasjon om reglene for smittevern og de praktiske mulighetene for å etterleve dem, sier Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister.
Foreslå en «si nei» -kampanje
Ekspertgruppen mottok tilbakemelding om at det i mange miljøer er et enormt press for å delta i større samfunnsaktiviteter, til tross for råd og retningslinjer for smittevern.
- Vi foreslår å styrke arbeidet knyttet til gjennomføring av målrettede kampanjer og fokusere på sosialt press. For eksempel kan "Si Nei" -kampanjen betraktes som bevisstgjøring av de juridiske og helsemessige konsekvensene av brudd på smittevernregler, sier direktør for Direktoratet for integrasjon og mangfold (IMDi) og leder for ekspertgruppen, Libe Rieber Mohn.
- Vi ser ingen grunn til å vente med det. Vi overlater dem nå til byråene som tjener dem med oppgaven med å sette i gang en informasjon og holdningsskapende kampanje, sier Melby.
Flerspråklig corona -telefon og nasjonalt smitteoppdagelsesteam
Ekspertkomiteen foreslår å utvide dagens koronatelefon til de største minoritetsspråkene i Norge. I tillegg foreslår komiteen et flerspråklig nasjonalt smitteoppdagelsesteam som har spesifikk kunnskap om migrasjonshelse og kjenner de vanligste minoritetsspråkene.
– For å hindre smittespredning må alle sosiale grupper delta. Vi vet at innvandrere fra dårlige tale- og forståelsesevner kan være vanskelig finne aktuell og riktig informasjon. Vi vil derfor fortsette med ekspertgruppens forslag og utvide dagens koronatelefon til å dekke alle minoritetsspråk, sier helse- og sosialminister Bent Høie.
Folkehelseinstituttet har allerede etablert et infeksjonsdeteksjonsteam som bruker blant annet engelsk og polsk. Helse- og velferdsdepartementet vil sammen med avdelingen vurdere om teamet kan utvides til å omfatte medisinsk personale som snakker andre relevante minoritetsspråk.
Ekspertgruppen foreslår 29 løsninger
Ekspertgruppen ble opprettet 16. november i år. Og hun ble bedt om å evaluere eksisterende tiltak og foreslå nye løsninger for å begrense spredningen av koronaviruset i innvandrerbefolkningen. Gruppen ble ledet av Libe Rieber-Mohn, direktør for integrasjon og mangfold. Det inkluderte også representanter for Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Oslo kommune, Caritas, MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner og Institutt for samfunnsforskning.
- Å spre kritisk informasjon og meldinger fra myndighetene må ta hensyn til at vi nå har en helt annen sammensetning av befolkningen enn for noen år siden. Pandemien har vist oss at formidling av informasjon til folk som ikke snakker norsk bør være et tema i alle samfunnssikkerhets- og beredskapsplaner. Dette bør være et læringspunkt for mulige kriser å følge, sier Libe Rieber Mohn.
Gruppen foreslår 29 tiltak fordelt på fire kategorier: 1) smittevern og forebygging, 2) tiltak for å øke testing og bedre smitteoppdagelse, 3) tiltak for å øke gjennomføringen av karantene og isolasjon, 4) andre prioriterte informasjonstiltak.
. Løsninger for å redusere infeksjoner blant innvandrere.
Informasjonssett på de riktige språkene for arbeidsgivere.
Varslingstjeneste Arbeidstilsynet om manglende overholdelse av smittevernforskriften.
Permanente møteplasser for helsemyndigheter, frivillige organisasjoner, innvandrerorganisasjoner og trossamfunn.
Gi folk som ikke er lovlig bosatt mulighet til å gjennomgå tester, karantene og behandling.
Arbeidet intensiveres takket være tilpassede informasjonskampanjer.
Flere stasjonære teststasjoner og polikliniske tester i områder med høye immigrasjonsrater.
Informasjon på teststasjoner må oversettes.
Spred testresultater på flere språk.
Målrettet bruk av hurtige tester.
Eksperimenter med frivillig massetesting i områder med høy infeksjonskonsentrasjon.
Informasjonskampanjer om tester på flere språk.
Sørg for bruk av en kvalifisert tolk.
Nasjonalt flerspråklig smitteoppdagelsesteam.
Mer synlige teststasjoner på større flyplasser.
Vurdering av det økonomiske kompensasjonssystemet for personer som ikke har oppnådd rett til sykepenger.
Gi tilgang til karantene for personer som ikke kan overholde avstandskravene i sitt eget hjem.
Sørg for at reglene for karantene og isolasjon er forstått av alle.
Oversettelsen av informasjon fra myndighetene, for eksempel pressekonferanser, må gjøres raskt. Dette bør koordineres sentralt.
Enkle og tilpassede informasjonspakker som gjøres tilgjengelig for kommuner og frivillige organisasjoner.
En direkte kommunikasjonskanal med innvandrerbefolkningen.
Et nasjonalt nettsted med informasjon på forskjellige språk.
Flerspråklig korona-telefon.
Vaksinasjonsplan som dekker innvandrerbefolkningen.
Kontakt med lokale ansatte.
Videokampanjer med kjente personer fra forskjellige land.
Samarbeid med frivillige og innvandrerorganisasjoner samt religiøse og filosofiske samfunn.
Arbeid med truede miljøer for å motvirke skam og stigma.
Kampanjer for å forhindre negative holdninger.
Systematisk kunnskapsinnhenting.
Utenlandsfødte er overrepresentert i smittestatistikk
Av det totale antallet rapporterte Covid-19-tilfeller med kjent fødeland fra utbruddet av pandemien og til og med uke 47, ble 35 prosent født utenfor Norge. Andelen med en bekreftet infeksjon var høyest blant de som er født i Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan, Tyrkia og Eritrea. Smitten blant mennesker i Eritrea, Somalia og Tyrkia har falt betydelig den siste uken.
Så langt har Folkehelseinstituttet ingen data som gjør det mulig å kontrollere i hvilken grad infeksjonen er tilstede i ens egen familie og sosiale krets. Rapporten viser imidlertid til opplevelsen av å jobbe med påvisning av infeksjoner, noe som gir oss grunn til å tro at flertallet av infeksjonene i innvandrerbefolkningen forekommer i deres eget miljø, familie og sosiale krets.
Andelen smittede som blir smittet i utlandet har redusert betydelig den siste tiden. Likevel har betydningen av importerte infeksjoner til tider vært en stor utfordring som kan forverres igjen.
Flere grunner til at innvandrere er mer utsatt
Ekspertgruppens gjennomgang viser at det er flere årsaker til overrepresentasjonen av smitte i noen innvandrermiljøer. Rapporten tar for seg blant annet utfordringene med informasjon, sosialt press og stigma, og spesifikke kulturelle determinanter. Økonomisk svakhet fremheves også som en barriere som står i veien for overholdelse av smittevernstiltak.
– Frykt for å miste inntekt kan være et hinder for å sjekke seg selv og iverksette karantene og isolasjon personer uten rett til ytelser sykdom eller dårlig tilknytning til yrkeslivet. Samtidig kan sosiale forventninger, mangel på tillit til offisiell informasjon eller religiøs tro hemme effektiv smittekontroll. Ekspertgruppens anbefalinger tar sikte på å redusere flere av disse barrierene, sier Libe Rieber Mohn.
