Den norske ambassaden i Kabul er stengt

- Afghanistan opplever en veldig forverret sikkerhetssituasjon, som hovedsakelig rammer sivilbefolkningen. Dette betyr at vi nå starter den midlertidige nedleggelsen og evakueringen av vår ambassade i Kabul. I denne situasjonen er ansvaret for sikkerheten til våre ansatte veldig tungt. Samtidig vil vi fortsette vår omfattende innsats mot Afghanistan, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Ambassadens nedleggelse er midlertidig, og Norge vil åpne ambassaden i Kabul igjen når situasjonen tillater det. Tiltakene vi innfører er i tråd med de som nå iverksettes av flere andre land.

Regjeringen har besluttet at Norge skal ivareta sikkerheten til det lokale ambassadestaben i Kabulu

Ambassadeansatte bringes til Norge. Dette gjelder både utsendte diplomater og lokalt ansatte afghanere med nærmeste familie som ønsker det. Regjeringen vedtok at Norge skal ivareta sikkerheten til lokalt ansatte ambassade i Kabul ved å muliggjøre overføring av slikt personell til Norge.

- Vi tar ansvar for de som jobber på ambassaden, så det var viktig å introdusere det som var nødvendig for at våre lokale ansatte og deres nærmeste familie kunne komme til Norge samtidig som vi eksporterer diplomatene våre, sier ministeren for Utenrikssaker Ine Eriksen Søreide.

Regjeringen har besluttet at lokale arbeidere som får komme til Norge, teller med til gjenbosettingskvoten for flyktninger. Det er et nært samarbeid mellom UD og immigrasjonsmyndighetene for å flytte disse familiene til Norge. Det er klare rammer for denne ordningen.

Ambassaden vil ikke lenger gi konsulær bistand

Fra 23. mars 2018 fraråder norske myndigheter all reise og opphold i Afghanistan. Fra 4. august i år vi oppmuntrer også innbyggerne Norge forlater fra dette landet. Så lenge ambassaden i Kabul er stengt, vil vi ikke kunne yte konsulær bistand til norske statsborgere her i landet.

Norge fortsetter sitt engasjement i Afghanistan

Det er dramatiske sjokk i Afghanistan, og det internasjonale samfunnet må håndtere Talibans overtakelse av store landområder, inkludert flere store byer og befolkningssentre. Taliban har hovedansvaret for å opprettholde internasjonal humanitær lov og respektere menneskerettighetene, inkludert kvinners og jenters rettigheter, og retten til utdanning. Dette er et budskap som Norge gjør klart for alle parter i konflikten.

- Norge uttrykte sterk bekymring for det høye voldsnivået som følge av dette Talibans militære offensiv og klart fordømte vold mot sivilbefolkningen. Norge tok også initiativ fra FNs felles sikkerhetsråd for å formidle det samme budskapet. Sammen med det internasjonale samfunnet fortsetter vi å støtte politiske prosesser og legge press på partene for å bidra til varige fredsløsninger, sier Eriksen Søreide.

Sikkerheten og den humanitære situasjonen i Afghanistan har forverret seg kraftig

Flere og flere mennesker har stort behov for ly, mat og medisiner. Mange mennesker flykter og mange flykter til nabolandene. Utenriksdepartementet er i kontinuerlig kontakt med norske humanitære organisasjoner, FNs høykommissær for flyktninger og Den internasjonale Røde Kors -komiteen for å identifisere behov og planlagte reaksjoner.

- I år har vi bevilget 1,5 milliarder kroner til World Food Programme og FNs høykommissær for flyktninger. Dette er en økning på 800 millioner kroner sammenlignet med i fjor. Disse midlene vil tillate organisasjoner å reagere raskt og hjelpe i situasjoner som det som for tiden er i Afghanistan, sier Ine Eriksen Søreide.

Afghanistan er en av Norges største bistandsmottakere. Vi vurderer for øyeblikket om vi bør omstrukturere noen midler for å dekke mer nye hastebehov