De foreslåtte endringene inkluderer: i folkehelseloven, smittevernloven, legemiddelloven, lov om spesialisthelsetjenester og lov om helse- og omsorgstjenester. Etatene som berøres direkte av lovendringene er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk.

Målet med omorganiseringen er blant annet å oppnå mer oversiktlige roller og ansvarsfordeling mellom ulike etater. For eksempel er Helsedirektoratet ment å være utelukkende en «kraftetat», mens FHI (Folkehelseinstituttet) utelukkende er ment å være en «kunnskapsetat».

Les også: Apper for psykiske problemer

Dagens helseforvaltning bygger på en tredelt rolledeling mellom statlige oppgaver, overvåkingsvirksomhet og kunnskapsproduksjon. Endringene tar sikte på å gjøre denne tredelingen klarere og mer konsistent

Departementet foreslår også å overføre kompetansen for behandling av klager over vedtak fattet etter lov om pasient- og brukerrettigheter fra Kommisjonen for klage over medisinsk behandling. grense til det nasjonale helsevesenets klageorgan (Helseklage). Forslaget gjelder vedtak om dekning av medisinske utgifter i utlandet når: I Norge det finnes ikke et slikt tilbud eller det er dokumentert at helsehjelp i utlandet er mer effektivt.

Lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2024.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre

Kilde: regjeringen

Les også: Hva påvirker prisen på bilforsikring?