Det er steder du savner selv om du aldri har vært på dem. Og når du er i dem for første gang, føler du at dette er ditt hjem. Du vil se dem én gang på bildet, og du vet at du vil være der. Du føler deg tiltrukket av en magisk kraft. Denne styrken er naturen, det er fordi vi er en del av den.
Jeg var på disse stedene, jeg kjente følelser som ikke kan beskrives med ord.
Bildene er mitt følelsesmessige arkiv.
Jeg heter Dariusz Bruhnke og jeg vil gjerne invitere deg til fotoutstillingen som ble åpnet 21.10.2021. oktober 70 i Selbu, XNUMX km fra Trondheim. Utstillingen vil være åpen til 06.11.2021. november XNUMX.
Det var vakker levende musikk og en film om lidenskapen min ble satt på.
Frostig, vill, uberørt nordlig natur.
bor på et slikt sted, kan du relatere følelsen av at han blir en del av det. Naturen forstår meg og åndene som er i hver stein elv, innsjø, skoger og fjell forteller fantastiske historier. Å være alene med henne i noen dager, feire denne tiden når jeg maler mens jeg står med kameraet i hånden, med fingeren på utløserknappen lysbilder, fordi fotonen er lys og grafikk maler.
Midnattslys
Et fantastisk skue på den svarte himmelen oversådd med en million stjerner. Jeg snakker selvfølgelig om nordlyset, som for meg er noe jeg ikke kan beskrive med et ord. Opplev og udødeliggjør det i et bilde, du kan få inntrykk av at det er en drøm, en fotomontasje, Føl følelsene som følger med når hun fotograferer, observerer dansen og hvordan den beveger seg, den får deg til å bli forelsket uten å dømme.
Den som har sett og fotografert vet hva jeg snakker om.
Link til filmen som ble presentert på utstillingen.Samlet av
Marcin Łukaszewicz
https://youtu.be/AuDUIOt1HNg
Musikken ble spilt live av, Stine Merete Eriksen og Halvar Krane
Her er noen utdrag fra boken min som vil bli utgitt snart, den vil være 10.11.2021
Hver historie avler en andre historie
hvor livet i seg selv blir et eventyr.
Å være på ett sted
du kan ikke føle det.
Stillheten til den kommende morgenen ble brutt av fuglesangen, som ekko i skogkrattet i skogen, og reflekterte fra trærne. Kort tid etter, bak en liten innsjø, dukket det opp en rosa solskive som ga det omkringliggende rommet en gylden farge.
Det var en liten tåke i luften over overflaten av innsjøen, som nå var glatt som et speil, og reflekterte symmetrisk det som var over overflaten.
Fisken spratt opp munnen for å fange insekter som flyter på innsjøen.
Et sted i det fjerne kan man høre en stille rennende bekk, i går slukket jeg tørsten ved å trekke vann i en trekopp fra Nord-Finland med en inngravert Mummipappa.
Å lytte til stemmene fra naturen rundt meg, jeg brygget kaffe, det er mitt daglige ritual, eller kanskje det er en vane uten hvilken dagen ville sett annerledes ut enn den forrige.
Etter en stund ble jeg stående med stativet satt opp og boksen festet, ved å trykke på utløserknappen fylte jeg kortet med bilder fra den fantastiske morgenen.
Tiden gikk lat, jeg ble mer og mer rolig, jeg følte det passet perfekt inn i naturen, jeg er en del av det.
nordlige natura-Dariusz Bruhnke Utstilling i Selbu-Trondheim
Solen steg høyere og høyere, varme stråler varmet ansiktet mitt, jeg satt på en stubbe i nærheten, jeg trakk pusten dypt, frisk luft brøt inn i lungene mine og fylte hver krok og krok.
Det er mange steder å oppdage, noen ganger kommer jeg over dem ved et uhell og denne følelsen når et mirakel av naturen dukker opp foran øynene mine.
Det er også steder hvor jeg kommer tilbake oftere, som om det var en magisk tiltrekningskraft i dem.
Jeg kommer tilbake igjen og igjen til disse stedene, hver gang kledd i forskjellige kapper, tar jeg frem kameraet mitt og begynner å fotografere, tegner et bilde med lyset som reflekteres gjennom skyene.
Stirrer ut i horisonten, lytter til lyden av havet, jeg vil bli her lenger, når det er på tide å gå tilbake, vil jeg ta med meg bildene skrevet på en bit av et plastkort. Jeg skal også ta noe mer, en lengsel etter dette stedet som kommer tilbake i ny og ne når tiden er inne for ettertanke.
