Regjeringen har som mål at Norge skal doble sin samlede årlige klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 2026. Klimafinansiering vil være en av hovedsakene under Glasgow Climate Negotiations (COP26) fra 31. oktober til 12. november. Det årlige finansieringsmålet på 100 milliarder dollar for rike nasjoner for utviklingsland innen 2020 er ennå ikke nådd. Utviklingsland trenger finansiering både for å redusere klimagassutslipp og for å tilpasse seg kommende klimaendringer.
Klimafinansiering er viktig for utviklingsland
– Det trengs en innsats for å finansiere klima. En nøkkelpilar i Paris-avtalen er at rike land skal hjelpe de med minst ressurser til å lykkes i overgangen. Dette krever både penger og kompetanse, og dette vil Norge bidra til. Regjeringen vil derfor doble Norges årlige bevilgning fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest innen 2026, sier klima- og miljøministeren. Espen Barth Eide.
Norges klimafinansiering inkluderer offentlige midler fra bistands- og investeringsbudsjettet for klima, privat kapitalmobilisering gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet.
I 2020 bestod vår klimafinansiering av 6,6 milliarder kr fra offentlige midler og 400 millioner kr fra privat mobiliserte midler. For første gang vil Norge ha et kvantifisert mål for vår totale klimafinansiering.
– Skal vi nå målet om finansiering fra rike land til utviklingsland, må vi både øke offentlige budsjetter og skaffe enda bedre private midler. Det er særlig behov for mer ressurser for å tilpasse seg klimaendringene og vi må minst tredoble ressursene til dette, sier bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Målet er 100 milliarder dollar i klimafinansiering
Avtalen på klimatoppmøtet i Paris i 2015 krevde at industrilandene skulle bidra med totalt 2020 milliarder USD (USD) innen 100 for å finansiere klimatiltak for utviklingsland og opprettholde dette nivået i fremtiden.
En sentral del av dette målet er mobilisering fra andre kilder enn offentlige budsjetter
Bidrag til utviklingslandenes raske overgang til fornybar energi vil også være avgjørende. Med det nye klimainvesteringsfondet får vi et nytt verktøy som vil mobilisere fornybare energiinvesteringer mye raskere enn ellers – og dermed også fase ut kull. Ambisjonen er å mobilisere private investorer.
Kilde: regjeringen.no
