Norske kommuner vil ta imot rekordmange flyktninger

Viljen til å ta imot flyktninger fra Ukraina er høy i kommunene. For det første er en slik trend tydelig og de fleste kommuner godtar tallene de blir spurt om.

Fredag ​​offentliggjorde Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) et foreløpig antall plasser som kommuner har bekreftet og vil stille til disposisjon for bosetting av flyktninger i år. Selv om ikke alle kommuner har svart, viser foreløpige data at de viser høy beredskap.

– Jeg er glad for de positive signalene som kommer fra kommunene. Forespørselen på 35 er sju ganger høyere enn hva kommunene ble bedt om å gjøre tidligere i år. Dette viser at viljen til å ta imot flyktninger er høy. Samarbeid er nøkkelen for å nå dette målet, sier arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen.

Statsråden understreker at staten skal sørge for størst mulig forutsigbarhet i uforutsigbare tider.

Kommunene svarte positivt på forespørselen

For to uker siden sendte IMDi en forespørsel til alle kommunene i landet om å gjenbosette 35 flyktninger i år. Svarfristen gikk ut 000. mars.

Foreløpige tall viser at 275 kommuner har svart på henvendelsen innen fastsatt frist. Kommunene som ga det endelige svaret bestemte seg for å bosette totalt rundt 23 292 flyktninger i 2022.

– Vi kan se en klar trend i at de svarende kommunene har bestemt seg etter vår forespørsel. I tillegg har flere kommuner antydet at de er åpne for å øke antall plasser for flyktninger ved behov. Dette er utvilsomt et veldig positivt signal gitt den korte fristen som er varslet, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.

Det er noen få kommuner som ikke har svart, men antydet at de er positive til forespørselen. Nå venter de på politisk behandling av denne anmodningen i kommunestyret. 60 kommuner søkte om utsettelse av fristen.

Skalering av boliger og tjenester

– Jeg forstår at kommunene står overfor en stor oppgave og trenger litt tid på å utvikle tjenestene sine. For de nye kommunene betyr det blant annet rimelige boliger, helsetjenester og plasser i barnehager og skoler, sier Rieber-Mohn.

Økonomisk kompensasjon

Kommuner vil motta integreringsstipend for bosetting av flyktninger som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse.

– Kommunene jobber hardt for å bosette dette utvilsomt historisk høye antallet flyktninger. Utfordringen er at det hele vil skje raskt. Samtidig vet vi at det vil ta tid å bygge ut helsevesen, skoler og barnehager, og planlegge språkopplæring og jobbmuligheter. For å gi større forutsigbarhet foreslår regjeringen et tilskudd på 50 kroner til kommunene. Dette er en kompensasjon for hver tomt som kommunen søker og stiller til disposisjon, men som ikke brukes. Integreringsstipend til bosatte flyktninger utbetales på vanlig måte, sier Persen.

Se oversikt over vedtak på kommunenivå.

Les og lær mer: Bergen kommune innførte skoletilbud for barn av flyktninger fra Ukraina