I løpet av de to årene med pandemien og restriksjonene har det først vært en nedgang, etterfulgt av en bedring av psykiske problemer, ensomhet og livskvalitet for voksne i Vestland, ifølge studien. Bedringen er imidlertid ikke i samme grad synlig hos unge. Folkehelseforskningen er utført av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra fylkesrådet i Vestland.
Folkehelseundersøkelsen Vestland 2022 er gjennomført av norsk Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag fra Vestland fra 20. april til 8. mai 2022. Det gjaldt fysisk og psykisk helse, helseatferd, sosialt miljø og livskvalitet.
Av de 53 216 personene som deltok, sa 85 prosent at de var fornøyde med livet sitt. Dette er en markant forbedring i forhold til en tilsvarende studie utført av FHI i Vestland under koronaviruspandemien november-desember 2020, da 74 prosent svarte det samme.
Mange er ensomme
– Undersøkelsen viser at innbyggerne i poviat generelt tror at de lever et godt liv. 11 prosent av deltakerne sier de er ensomme, noe som tilsvarer nærmere 56 000 mennesker over hele Vestland, sier seniorforsker Marit Knapstad i Helsefremmende avdeling (FHI).
Blant de yngste (18-29 år) rapporterer nesten én av fire om ensomhet. Det er også flere med lavere utdanning single mennesker sammenlignet med personer med høyere utdanning.
Mot normalisering etter pandemiske tiltak avbøtes
Det er stor bekymring for hvordan pandemien og periodevis omfattende smitteforebyggende tiltak, og deres implikasjoner for blant annet arbeidsplasser og økonomi, har påvirket befolkningens psykiske helse og livskvalitet. Takket være folkehelseundersøkelser i Vestland fylkeskommune ble det samlet inn en rekke data både før og på ulike tidspunkter av pandemien, noe som gjorde det mulig å identifisere enkelte endringer over tid.
Les også: Radio Wataha. Slutten eller en ny begynnelse?
Basert på disse målingene kan det konkluderes med at den psykiske helsen, ensomheten og livskvaliteten til voksne i Vestland forverret seg i løpet av de første årene av pandemien, spesielt for målinger i november / desember 2020 og delvis i desember 2021. Psykisk helseproblemnivå og andel enslige målt i den aktuelle undersøkelsen er fortsatt litt høyere enn i fylkesundersøkelsen våren 2018/2019.
Det verste for de unge
Unge mennesker utmerker seg ved de dårligste resultatene i alle målinger. En klar forverring under pandemien (2020) og en liten forbedring i 2022-studien når det gjelder nivået av psykiske problemer og prosentandelen single.
Det forbedres mye med alderen på respondentene og utdanningsnivået
Forskjellene i utfall etter kjønn, aldersgruppe og utdanningsnivå samsvarer stort sett med mønstre fra tidligere folkehelseundersøkelser i Hordaland (2018) og Sogn og Fjordane (2019), relevante studier både i Norge og andre steder.
Samlet sett er det en sammenheng mellom alder (opp til pensjonsalder) og høyere utdanning på den ene siden, og mindre psykisk stress og ensomhet, og forbedringer i de fleste sosiale miljø- og livskvalitetsindikatorer på den andre. De to siste faktorene kan for eksempel være trivsel i nærmiljøet og tilfredshet med livet.
Ta deg litt fri
Deltakelsen i undersøkelsen var 31,1 %, som er mindre enn forventet. Det kan være flere årsaker til denne relative nedgangen i deltakelsesrater fra andre lignende studier.
– Vi vil se nærmere på årsaker og virkninger av fallende deltakelsestall for å kunne sette inn tiltak for å sikre best mulig kvalitet på fremtidig forskning, sier Knapstad.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Les og lær mer: Hvordan kan du gjøre jobbsøknaden din interessant for arbeidsgivere?
