Frykt for ekskludering fører til at mange foreldre gir barna sine mobiltelefoner og tilgang til sosiale medier tidligere enn de egentlig ønsker. Det viser en ny rapport fra Medietilsynet.
– For at foreldre skal føle seg tryggere i sine valg, bør publikum gi tydeligere og mer omforente råd. Dette ønsker Medietilsynet å bidra til, sier direktør Mari Velsand.
Norske barn får mobiltelefoner tidligere og tidligere. 17 prosent av barna fikk sin første mobiltelefon før de fylte sju år, ifølge Medietilsynets Barne- og Medieundersøkelse 2022. 93 prosent av alle barn mellom ni og elleve år eier nå mobiltelefon, mot 86 prosent ti År siden. Andelen personer med smarttelefon var 2012 prosent i 49, mens resten hadde en telefon uten smartfunksjon.
Halvparten av ni- og tiåringer bruker sosiale medier
Smarttelefonen muliggjør bruk av sosiale medier. Data fra Barn og medier 2022 viser at halvparten av ni- og tiåringer bruker sosiale medier.
«Mens foreldre forstår at barn kan bli utsatt for både innhold og situasjoner som de kanskje ikke er modne nok til å håndtere, har mange barn tilgang til sosiale medier før de fyller 13 år. Hovedårsaken er ifølge foreldre frykten for at barn skal bli ekskludert, sier Velsand.
Les også: Polsk permanent førerkort: Bytte. Oppskrifter. Når og trenger alle å erstatte dem?
Det kom frem i «Digitale dilemmaer»-rapporten til Medietilsynet, som intervjuet ti ulike norske barnefamilier mellom ni og tolv år om deres opplevelser med mobiltelefon for første gang. Rapporten, som utgis i anledning Safer Internet Day 7. februar, utforsker og utdyper resultatene fra undersøkelsen Barn og medier 2022.
Bruk av sosiale medier fører til søvnmangel
Selv om barna som er intervjuet sier det å bruke mobiltelefon er morsomt og spennende, sier noen av dem at det er vanskelig å legge fra seg mobiltelefonen når de virkelig vil. Barn sier også at det er gøy å være tilgjengelig for venner hele tiden.
Dette bekreftes av resultatene fra undersøkelsen fra Medietilsynet Barn og Medier 2022, der nesten tre av ti personer i alderen 9-18 år sier at de gjerne vil logge ut av sosiale medier oftere. Like mange hevder at bruk av sosiale medier fører til søvnmangel.
«Noen av barna vi snakket med kunne tenke seg strengere regler. Noen mente mange barn fikk mobiltelefoner og sosiale medier for tidlig, sier Velsand.
Vi inviterer til debatt på sosiale medier
De siste ukene har det vært en livlig debatt om barn og unges bruk av sosiale medier. Noen tok til orde for en høyere aldersgrense for å beskytte ungdom mot skadelig innhold og andre negative konsekvenser.
– Debatten om både aldersgrenser og andre tiltak er viktig. Vi vet fra våre undersøkelser at mange foreldre føler seg overlatt til seg selv når de velger hva barna kan gjøre på nettet. Foreldre krever også tydeligere råd og anbefalinger. Ulike offentlige myndigheter bør samarbeide om å utvikle klare, kunnskapsbaserte og samordnede råd, sier Velsand.
Velsand påpeker at et naturlig forum for slikt arbeid kan være arbeidsgruppen som i disse dager utvikler en handlingsplan knyttet til den nasjonale strategien for trygg digital opplæring («Rett på nett»). Medietilsynet samarbeider med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Datatilsynet og Forbrukertilsynet for å utvikle en handlingsplan.
Nye EU-regler legger mer ansvar på plattformene
Medietilsynet mener også at globale plattformer må ta mer ansvar for innholdet i tjenestene sine. Dette blir enklere når de nye EU-reglene om digitale tjenester (Digital Services Act - DSA) trer i kraft. Disse reglene innebærer blant annet at målrettet markedsføring og manipulasjonsprosjekter rettet mot mindreårige er forbudt.
– Medietilsynet støtter også Personvernkommisjonens forslag om å revidere det nasjonale lovverket om beskyttelse av barn og unge i det digitale rom, sier Velsand.
Les Medietilsynets rapport «Digitale dilemmaer» her
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Medietilsynet
Les og lær mer: Støtte til varmepumper for mottakere av bostøtte
