.
Etter endt ungdomsskole står eleven overfor det første seriøse valget i livet. Gå på videregående eller teknisk skole, populært kjent som en fagskole. Hver skole har tre år som starter det nye året etter ferien. Før du går inn på drømmeskolen din, vil studenten bli sjekket mot to kriterier. Karakterer og svært viktig tilstedeværelse i det norske systemet.
La oss anta at det ikke er noe problem med noen av dem. Siste søknadsfrist er 1. mars, når elevene og deres lærer logger seg på nettsiden Vigo.no (eller lignende, avhengig av region). Denne dagen vil studenten trenge et Fødselsnummer, eventuelt BankID eller et midlertidig personnummer. Eleven kan søke på 3 hovedfag (noen steder er det 5 fag) og fra august går han på den første skolen som tar ham opp. Dersom en elev blir tatt opp til to (eller flere) hovedfag, vil han/hun bli innskrevet på den skolen som står høyest på listen.
Også et lite råd, søk først på hovedfaget du aller helst vil gå på.
Wojtek avslutter grunnskolen i Norge
For å unngå forvirring vil jeg i denne artikkelen fortelle en hypotetisk historie om en student ved navn Wojtek.
Wojtek ønsker å studere programmering i Norge. Han vet at dette krever generell utdanning, som gis av Studiespesjalisering, eller som det heter i Polen, videregående skole. Noen skoler tilbyr også kurs som Toppidrett, som er mer fokusert på idrettsutøvere, men som fortsatt gir full utdanning som kreves for å studere i Norge.
Wojtek er ingen idrettsutøver, så han melder seg først på Studiespesialisering, deretter på Elektro, som tilbyr utdanning innen elektronikk og introduksjonsprogrammering, og i Kunst, Design og Arkitektur.
ungdomsskole
Midt på sommeren får Wojtek melding om at han ikke kom inn på Studiespesialisering, men Elektro tar han gjerne imot. Det er synd, men Wojtek, som polak, er en resolutt gutt, og han har allerede en plan for hvordan han skal komme til drømmestudiene.
Først skal han fullføre fagskolen, i mellomtiden lære så mye som mulig om programmering og datamaskiner, og så skal han gjøre et ekstra år med studieforberedelser, ofte kjent som Påbygg.
I det første av tre år (VG1) har Wojtek undervisning i matematikk, norsk, kroppsøving og elektro, automatikk og elektronikk delt likt. På slutten av året har vår Wojtek et annet valg å ta, nemlig hvilken retning han vil gå videre.
Bortsett fra spesialiserte hovedfag som flyelektronikk og lignende, har Wojtek tre valg. Elektrisitet, det vil si å legge elektriske kabler i bygninger, kople lamper eller, for de som liker adrenalin i hverdagen, klatre på høyspentstolper.
Les vår neste artikkel: Studer i Norge
Automatisering tilbyr arbeid med fabrikkroboter, bredt forstått elektronikk brukt i fabrikker og andre steder hvor roboter erstatter mennesker i hardt, men repeterende arbeid.
Elektronikk er måten blant datamaskiner, kodelinjer og annet lavspentutstyr. Det andre året driver de hovedsakelig med modemer og internett, og alarmer av alle slag. Det tredje året tilbyr jeg arbeid med servere, datamaskiner, radiobølger og lignende.
Praksisplasser
Wojtek, som fortsatt drømmer om å studere programmering, bestemmer seg for å studere elektronikk. Her skal du vite at i det andre året av alle hovedfag begynner praksis i oktober. En gang i uken skal Wojtek jobbe hele dagen i yrket sitt. Her får du praktisk erfaring under veiledning av personer som til daglig jobber i bransjen. Mange skoler har løpende avtaler med virksomheter i området for å gi elevene et sted å øve. Imidlertid ville det være best om Wojtek begynte å lete etter et sted selv ved å gå til slike selskaper personlig eller spørre etter venner.
På slutten av det andre året står Wojtek overfor et annet valg. Han kan nå gå et år i Påbygg eller han kan fortsette å studere elektronikk. Ved å bestemme seg for å fullføre studiene melder Wojtek seg på VG3. Også her øves det en gang i uken, pluss to uavbrutt uker om vinteren.
Etter å ha uteksaminert seg i elektronikk, bestemmer Wojtek seg for ikke å ta Fagbrev, eksamenen som vil gi ham lisens til å praktisere, fordi det vil kreve et ekstra år med praksis. I stedet holder Wojtek seg til sitt allerede valgte kurs og søker seg til Påbygg via Vigo.no (eller annen lokal tilsvarende). De aksepterer ham uten store problemer, og ved en merkelig skjebnevending havner Wojtek på en skole som ikke tok imot ham for Studiespesialisering.
VG4
Påbygg består av 6 stk. Norsk, matte, historie, natur, idrett og valgfag som velges i begynnelsen av året. Listen over ekstrafag varierer mellom skoler og svært ofte har de ulike timeplaner, så det ville være vanskelig å beskrive dem alle her. Noen ganger er det klasser som biologi, fremmedspråk eller markedsføring.
Etter et år har Wojtek fullført alle sine eksamener og kan nå søke seg inn på sine ønskede studier. Han kan gå til et statlig universitet eller søke om plass ved et privat universitet.
Men det er et tema for en annen artikkel. Lykke til Wojtek.
