Skog var et viktig tema på konferansen til Landbruksdirektoratet, som fant sted 9. mars 2023. Skog blir stadig viktigere, både for binding av klimagasser og produksjon av råstoff til bygg, industri og energi.
- Ser du etter profesjonelle regnskapstjenester?
- Telefon: 0047 93982173
- Service på polsk
- Rabatter til nye kunder
- Topnor www.topnor.no
Skog dekker 38 prosent av Norges landareal. Av denne skogen er to tredjedeler produktiv skog og en tredjedel er ikke-produktiv skog. Norges skoger er nesten tredoblet de siste hundre årene.
– De siste årene viser Landsskogtakseringen at veksten har avtatt og det må settes inn tiltak for å øke veksten igjen for å produsere mer og samtidig fikse klimagassen CO2, sier Turid Trötscher, som jobber med skogforvaltning ved Landbruksdirektoratet.
både for økonomien og klimaet. Det er flere årsaker til at veksten går ned i norske skoger.
Les også: Bytting av utenlandsk førerkort mot norsk.
alder og vær
I løpet av de siste tjue årene har andelen gammel skog økt to og en halv ganger, noe som gir redusert tilvekst. I tillegg hogges mer skog i storhetstiden. Det er også registrert flere tilfeller av tørke de siste ti årene, noe som har resultert i redusert tilvekst og økt antall døde skoger. Reskoging har holdt skogområdet ganske stabilt, men mange sjeldne skoger går tapt for utvikling.
Samlet betyr dette at veksten i norsk skog går ned. Det er derfor behov for tiltak som kan øke veksten.
Les også: Global avtale om havmiljøet
Tre tiltak for mer skog
Tre tiltak kan tas for å øke vekst og karbonfangst:
- Øk skogarealet. Allerede i 1951 ble det lagt planer om å plante 4,9 millioner dekar skog langs kysten, og fra 1951 til 1980 ble det plantet cirka 3,9 millioner dekar skog. Nyplanting har vært begrenset siden 2013-tallet. I 9,8 ble det anslått at 1,4 millioner dekar kunne beplantes med skog som klimatiltak. De fleste av dem gjelder skifte av treslag i allerede eksisterende skogområder. Bare XNUMX millioner dekar med ny skog kan plantes.
- Ta vare på eksisterende skogproduksjon. Det viktigste tiltaket er planting. Fra en topp på 110 millioner nye planter i 1960, falt plantingen til et lavpunkt på 11 millioner planter i 2005. Fra 2005 til i dag steg plantingen igjen til 48,5 millioner planter i 2022 da plantestøtte ble gjeninnført. Etter hogst har skogeier ansvar for å dyrke ny skog, den såkalte foryngelsesplikt. Undersøkelser viser at dette ikke er tilfelle i 22 prosent av høstede arealer.
- Øke produksjonen på eksisterende areal . Ungskogpleie er en aktivitet som bidrar til vekst, bedre vedkvalitet, og er også et effektivt klimatiltak. Det er derfor hensiktsmessig å utvide denne aksjonen som det er øremerket bevilgninger til. Gjødsling av skog er en annen måte å øke CO2-opptaket på.
– Oppsummert bør vi kombinere disse tre tiltakene og også slutte å hogge ned skog som er i den beste vekstfasen, sier Trötscher.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Landbruksdirektoratet
Les og lær mer: Betydelig mineralressurspotensial i havbunnen på norsk kontinentalsokkel
