Etter flere år med intensive forhandlinger ble det sent lørdag kveld oppnådd enighet om vern og bærekraftig bruk av internasjonale havområder. Norge er godt fornøyd med resultatet. Avtalen vil være et viktig bidrag til å styrke havforvaltningen. Det vil også åpne for tettere samarbeid på tvers av sektorer for et sunnere hav.
Jeg er veldig fornøyd med at vi har kommet til en avtale som ytterligere styrker havretten. Avtalen skal styrke internasjonal miljøforvaltning på en måte som er forenlig med interesser Norge som land havn. Avtalen vil være et viktig verktøy for å skape marine verneområder og andre områdebaserte forvaltningstiltak i internasjonale havområder. Dette vil bidra til å nå målet om å beholde 30 %. hav, som er et politisk mål som Norge har gått med på, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Les også: Bytting av utenlandsk førerkort mot norsk.
FNs generalforsamling vedtok i 2017 å innkalle til en internasjonal konferanse for å forhandle frem en ny avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Med store utfordringer til sjøs bidro Norge aktivt til å sluttføre forhandlingene om en ny avtale. Norges høyeste prioritet var å sikre en solid og fremtidsrettet avtale. Det vil også være et viktig verktøy for å etablere områdeforvaltningstiltak (inkludert marine verneområder) og gjennomføre konsekvensutredninger.
– Det meste av kloden er dekket av hav, og det er her vi finner mye av klodens biologiske mangfold. Endelig har verdenshavene fått en miljøavtale. Dette er et stort og viktig gjennombrudd for marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, som utgjør to tredjedeler av verdenshavene. Etter to tiår med forhandlinger er vi glade for at det endelig er oppnådd. Denne avtalen er en viktig oppfølging av den ferske naturavtalen. Som under COP15 i Montreal spilte Norge en viktig rolle i å bygge broer i arbeidet med å inngå en avtale, sier klima- og miljøministeren. Espen Barth Eide.
Bedre havforvaltning
Kapasitetsbygging og teknologioverføring til utviklingsland er helt avgjørende for at alle land skal kunne oppfylle og dra nytte av avtalen, uavhengig av ressurser og forutsetninger. Norge støttet klare regler om dette i avtalen.
«Denne avtalen vil legge til rette for bedre og sunnere havforvaltning. Det er ekstremt viktig for utviklingsland å ta best vare på sine egne marine ressurser. Det bidrar også til en rettferdig deling av fordelene ved utnyttelse av marine genetiske ressurser i offshoreområder utenfor nasjonal jurisdiksjon, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
– Denne avtalen vil styrke havstyringen og bidra til arbeidet for å sikre renere og rikere hav. Samarbeidet vi allerede har i vårt nærmeste internasjonale farvann kan styrkes. Vi er langt fremme med å evaluere tiltak som kan bidra til bedre havstyring, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
António Guterres gratulerte FNs medlemsland
FNs generalsekretær António Guterres gratulerte FNs medlemsland med å ferdigstille en tekst for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon. Kaller det et "gjennombrudd" etter nesten to tiår med prat.
En uttalelse fra en talsperson for FN sa at generalsekretæren også setter pris på den kritiske støtten fra frivillige organisasjoner, sivilsamfunnet, akademiske institusjoner og det vitenskapelige miljøet.
"Jeg ser frem til å fortsette å jobbe med alle parter for å sikre et sunnere, mer robust og produktivt hav til fordel for nåværende og fremtidige generasjoner," konkluderte uttalelsen.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: regjeringen/FN
Les og lær mer: Betydelig mineralressurspotensial i havbunnen på norsk kontinentalsokkel
