Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Hvis andre lover er i konflikt med den, må de vike.
- Ser du etter profesjonelle regnskapstjenester?
- Telefon: 0047 93982173
- Service på polsk
- Rabatter til nye kunder
- Topnor www.topnor.no
Dagens Grunnlov er ikke identisk med Grunnloven av 1814. Den har blitt endret og lagt til mange ganger. Endringer ble skrevet i språkstandarden som ble brukt i den eksisterende grunnloven. Grunnloven § 121 sier at det alltid skal være valg mellom innføringen av et endringsutkast og vedtakelse av endringen, slik at velgerne har mulighet til å uttale seg om saken.
Les også: Norge – Oslo, fjorder, natur og attraksjoner som venter på turister
15. mai skal Stortinget behandle seks grunnlovsendringer. Grunnlovsendringer skal vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede ved vedtak.
De foreslåtte grunnlovsendringene er som følger:
- Utkastet til grunnlov om endring av art. 93 (beskyttelse av liv fra unnfangelse til naturlig død)
- Grunnlovsforslag om å endre artikkel 108 (samer som urfolk)
- Utkastet til grunnlov om endring av art. 93 (om grunnlovsfesting av retten til asyl)
- Grunnlovsforslag til nytt tredje ledd i § 95 (slik at staten ikke kan skattlegge juridiske tjenester i saker som avgjøres av domstolene)
- Utkastet til grunnlov om endring av art. 98 (forbud mot uforholdsmessig innblanding i borgernes frihetssfære)
- Utkast til grunnlov om den nye artikkel 110a (om retten til anstendig liv og helse)
121 sek
Når grunnlov den ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, den inneholdt 110 paragrafer. For tiden er det 121 av disse paragrafene i Grunnloven.
Forslagene, som skal behandles 15. mai, ble fremmet i ett av de tre første årene av forrige stortingsperiode. De ble deretter behandlet i komiteen for kontroll og konstitusjon.
Endringer krever 2/3 flertall av stemmene
Grunnlovsendringer skal vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede ved vedtak. Endringer i Grunnloven trer i kraft umiddelbart, det vil si før de kunngjøres, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.
Grunnloven kort fortalt
Grunnloven inneholder de grunnleggende lovbestemmelsene for den norske regjeringen. Dette endres på spesielle vilkår fastsatt i selve Grunnloven.
Grunnlovens bestemmelser omfatter ulike forhold: monarkiet, religionen og de grunnleggende prinsipper som Norge som stat skal styre etter.
Grunnloven inneholder bestemmelser om hvordan statsoverhodet (konge eller dronning), kongehuset og kongefamilien utnevnes, hvordan medlemmer av regjeringen (regjeringsrådet) rekrutteres, regjeringens oppgaver, hvordan folkevalgte velges. til Stortinget, hvordan medlemmer av Høyesterett utnevnes, hvordan de øverste embetsmenn (offentlige tjenestemenn) og om maktfordeling mellom statlige organer. Grunnloven inneholder også bestemmelser om menneskerettigheter og Stortingets kontroll med regjering og forvaltning.
Grunnloven går på grunn av særreglene for endring av grunnlovens bestemmelser foran vanlige lover. Grunnloven er den eneste loven som gjelder både for bokmål og nynorsk.
På Lovdatas egne sider av Grunnloven (https://grunnloven.lovdata.no/) kan du finne mer informasjon om Grunnloven, inkludert historiske versjoner av lovene.
Grunnloven av 1814
Norges første grunnlov ble vedtatt av nasjonalforsamlingen i Eidsvoll 16. mai 1814, og datert og undertegnet 17. mai 1814. Den var moderne og fremtidsrettet for sin tid, inspirert blant annet av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjon i 1789 r.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Lovdata, Stortinget, Foto: Peter Mydske/Stortinget
