Antallet nordmenn som sier de har vært utsatt for identitetstyveri de siste to årene er rundt 150 000. Årets undersøkelse viser imidlertid en økning i slike saker blant eldre. Det utvikles for tiden tiltak for å beskytte sårbare mennesker mot svindlere.
Denne informasjonen kommer fra den 13. årlige undersøkelsen utført av Respons Analyse på oppdrag fra Skatteetaten og Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSIS). Studien viser også at personer over 60 år er mer bekymret for muligheten for å bli utsatt for identitetstyveri enn yngre.
– Det som er bekymringsfullt er at eldre ser ut til å være mer sårbare enn før. At samme aldersgruppe også er mer bekymret enn yngre, viser behovet for å gi dem mer kunnskap om vanlige former for identitetstyveri og hvordan de best kan beskytte seg i ulike situasjoner, sier Eivind Reiner-Holm, seniorrådgiver i NorSIS .
Les også: 14. juni vil telefoner over hele Norge pipe og vibrere
Identitetsbeskyttelsesfagfolk er ikke overrasket over denne trenden
Slike personer ble tidligere oftest stjålet identiteten sin ved å kjøpe varer eller tjenester på nettet i deres navn. Nå, uansett alder, opplever flere og flere situasjoner der noen... han overførte penger fra kontoen deres uten deres samtykke.
Identitetsbeskyttelsesspesialister er ikke overrasket over denne trenden, ettersom de fleste svindelsakene de etterforsker er relatert til slike situasjoner. De ser også mønstre i hvordan det skjer.
– Ofte av denne typen svindel er resultatet å klikke på påloggingslenker som viser seg å være falske. På denne måten stjeles opplysninger som personnummer, engangs BankID-koder eller passord som kan misbrukes, sier Silje Noer Johansen, prosjektleder i juridisk avdeling for identitetsbeskyttelse.
– Vi ser også tilfeller der ofre mottar en telefon fra noen som hevder å være en bank eller annen pålitelig enhet, der dette er svindel, legger Noer Johansen til.
Denne typen svindel utnytter ofrenes tillit til kjente enheter, enten det er online eller over telefon. Det er også en form for sosial manipulasjon. Disse tilfellene viser behovet for å gjenkjenne ulike metoder for sosial manipulasjon. De viser også at du aldri skal oppgi påloggingsinformasjon eller logge inn med BankID fra lenker du mottar uoppfordret via SMS, epost eller sosiale medier.
Unik identitet
NorSIS og Skatteetaten mener det trengs ytterligere tiltak for å sikre folks identitet og beskytte mot identitetstyveri.
En av aksjonene er innføring av unike identiteter i Folkeregisteret. Det betyr at alle som er registrert med person- eller personnummer kan få det nummeret merket som unikt. Dette vil bidra til at en person kun har ett identifikasjonsnummer i folkeregisteret. Dette vil gjøre det vanskeligere for en person å ha flere identiteter og kan redusere risikoen for at andre bruker eller stjeler en persons identitet.
– Det felles målet med identitetshåndtering i Norge er å sikre at én person har én sikker primæridentitet i folkeregisteret. Dette skal vi oppnå med unike identiteter, sier Marianne Henriksen, direktør for identitetsstyring i Skatteetaten.
Din unike identitet må bekreftes med en sterk ID, det vil si et pass eller ID-kort som kobler deg til et ID-nummer. Gjenbruk av biometri, for eksempel et ansiktsbilde på et politiutstedt ID-kort, bekrefter din identitet og sikrer at ingen andre kan søke om pass eller annet identitetsdokument for deg.
Sikker digital integrasjon
Selv om stadig mer kommunikasjon mellom innbyggere og myndigheter foregår digitalt, er det fortsatt mange mennesker i utkanten av den digitale verden. Dette gjelder spesielt for eldre og utlendinger. For å beskytte disse gruppene, må vi sørge for at de alle har troverdige IDer for å bevise hvem de er.
– I dag får ikke utlendinger ID-kort. Skatteetaten har lenge gjort det klart at alle med personnummer eller D-nummer skal kunne få legitimasjon i Norge. De er mer sårbare for identitetsmisbruk, sier Henriksen.
Med nasjonale identitetskort og unike identiteter vil vi kunne gi personer en høyere grad av sikkerhet knyttet til deres elektroniske identitet.
– Da kan vi være sikre på at vi snakker med rett person i en digital sammenheng. Dette kan bidra til å sikre digital inkludering av alle trengende, avslutter Henriksen.
Norsk informasjonssikkerhetssenter (NorSIS)
Det er en uavhengig organisasjon som jobber for å øke kunnskap og forståelse for informasjonssikkerhet. Organisasjonen er delvis finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og er en del av statens satsing på informasjonssikkerhet.
Målet til NorSIS er å skape en trygg digital hverdag ved å integrere informasjonssikkerhet i hverdagen til målgruppene. Dette oppnår vi ved å bevisstgjøre trusler og sårbarheter, informere om konkrete handlinger og påvirke gode holdninger.
Senterets definerte hovedmålgruppe er befolkningen og norske bedrifter. Aktiviteten retter seg særlig mot små og mellomstore private virksomheter, samt mot enkeltborgere.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Norsk senter for informasjonssikkerhet
Les også: Forskriftsendringer vedrørende egenprodusert elektrisitet
