Etter et kraftig fall i antall utenlandske pendlere gjennom pandemien, økte antallet i 2022.
I 2023. kvartal 2019 er antallet utenlandske pendlere ifølge Statistisk sentralbyrå litt høyere enn før pandemien, i 15. Antall utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge for å jobbe har vokst dynamisk de siste 121 årene, fra rundt 000 2007 i 169 til 000 2022 i 40, en økning på rundt XNUMX prosent i perioden.
I 2020 og 2021 gjorde tiltak innført på grunn av covid-19-pandemien det vanskeligere å krysse den norske grensen, noe som resulterte i en kraftig nedgang i antall utenlandske pendlere med mer enn 20 prosent sammenlignet med 2019. Denne nedgangen var større i sammenligning do sysselsatte personer bosatt i Norge. Samtidig økte andelen utenlandske pendlere som bosatte seg i Norge i 2021 og 2022.
I løpet av 2022 har sysselsettingen av utenlandske pendlere kommet tilbake, men er fortsatt 8 prosent lavere enn før pandemien. Ser man på dataene for de første kvartalene i 2023, er imidlertid nivået litt høyere enn i samme kvartal 2019.
I Q2022 92 jobbet over 000 3 utlendinger i Norge. Dette er en liten del av det totale antallet ansatte, i overkant av 80 prosent. Antall internasjonale pendlere økte fra nesten 000 2016 i fjerde kvartal 95 til 000 2019 i samme kvartal XNUMX.
Stor forskjell mellom årlige og kvartalsvise verdier
Antall utenlandske pendlere som jobbet i Norge en eller annen gang i løpet av året utgjorde over 169 000 i 2022. Dette er mye flere enn kvartalsstatistikken, som i praksis inkluderer ansatte i én referanseuke i kvartal. For også å inkludere personer som pendler til Norge for en kortere periode, som sesongarbeidere, publiseres også årstall fra 2023, hvor hele året brukes som referanseperiode. Den store forskjellen mellom års- og kvartalstall tilsier at mange jobber færre timer i løpet av året.
Den sterkeste veksten i gjestfrihetsbransjen
Bygg og anlegg og forretningstjenester er næringene med høyest antall personer som pendler fra utlandet. Den største bransjen innen kommersiell tjenesteyting er arbeidsmegling og sysselsetting, som betyr at det utføres arbeid i en rekke bransjer. Deretter følger industri og aktiviteter knyttet til overnatting og servering. De fire totalt næringer sto for 2/3 av utenlandske pendlere I Norge. Overnatting og servering er også den bransjen som hadde sterkest vekst i 2021-2022.
Når man sjekker koblingen til norsk arbeidsliv, analyserer SSB om en person jobber i Norge også året etter og status som utlending eller bosatt. Å endre status til bosted betyr en sterkere tilknytning til Norge enn å fortsette å jobbe som utenlandspendler.
Les også: Stadig flere blir ofre for identitetstyveri
Folk som har bosatt seg i Norge
Av de 2015 170 grensependlerne i 000 var det fortsatt 53 prosent som pendlet i 2016 og 10 prosent bosatte seg i Norge. Under 3 prosent endret til bosattstatus uten ansettelse som sysselsatt, og mer enn 33 prosent ble ikke funnet igjen året etter som pendlere eller fastboende.
Personer som har bosatt seg i Norge, men ikke er i arbeid, kan være registrert som arbeidsledige, selvstendig næringsdrivende eller motta ulike typer ytelser. Det er også mulighet for at noen personer endret status til opphold og deretter emigrerte uten å varsle myndighetene.
Vi har mindre informasjon om personer som ikke kan gjenkjennes og som verken er utenlandspendlere eller nesteårsboende. De fleste vil sannsynligvis forlate landet, men noen kan være selvstendig næringsdrivende eller motta ulike typer ytelser uten å være registrert som bosatt.
Andelen utenlandspendlere de påfølgende årene er omtrent 53 til 59 prosent i 2016-2022. Andelen personer som endret status til bosted og funksjonær ligger stabilt på rundt 10 prosent fra 2016 til 2020, men med noe høyere rater i 2021 og 2022, på henholdsvis 13 og 15 prosent.
Medfører endring av bostedsstatus også bytte av yrke?
Blant pendlere fra utlandet er det to sektorer som dominerer: bygg- og anleggsvirksomhet og forretningstjenester. Blant 2021 internasjonale pendlere som ble bosatt i 2022, jobber de fleste i samme bransje. Personer som jobber i byggenæringen har størst andel i samme bransje, mens bedriftstjenestenæringen er preget av størst mobilitet til andre bransjer. Siden sistnevnte i hovedsak innebærer innleie av arbeidskraft, kan man anta at mobilitet reflekterer et skifte av arbeidsgiver fremfor en endring i bransjen de faktisk jobber i, for eksempel ved å få fast jobb i bransjen de er ansatt i.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Les også: Forskriftsendringer vedrørende egenprodusert elektrisitet
