NVEs bremålinger for 2023 viser at 33 av de 36 brefrontene som er målt var smeltet, og alle de 10 breene det ble foretatt massebalansemålinger for var i masseunderskudd.
De største nedgangene i år ble registrert i Bondhusbrea på vestsiden av Folgefonna (-92 m), Bøverbrean i Jotunheimen (-82 m) og Engabreen i Nordland (-78 m). I år har 36 isbreer smeltet med gjennomsnittlig 27 meter.
I Sør Det var store forskjeller i Norge i vinter i mengden snø på isbreer. På mange isbreer i vest Norge hadde mindre snø enn vanlig, mens isbreer lenger øst fikk mer snø enn vanlig. Men bresmeltingen har vært svært høy gjennom sommeren på alle isbreer i Sør-Norge. Resultatet for 2023 ble derfor et underestimat for alle målte breer, og trolig også for alle isbreer i Sør-Norge.
I Nord-Norge fikk de fleste isbreene sin normale snømengde. Issmeltingen var imidlertid godt over normalen hele sommeren, så tallet for 2023 var sannsynligvis en undervurdering for de aller fleste isbreer.
Negativ massebalanse i en lengre periode
– Alle isbreer der vi måler massebalanse har hatt en negativ massebalanse siden 2000, sier NVE-breolog Hallgeir Elvehøy.
Siden 2000 har isbreer i Norge gått betydelig ned i lengde, areal og tykkelse. I løpet av de siste 20 årene har 28 isbreer, målt kontinuerlig, trukket seg tilbake i gjennomsnitt 391 meter.
– Årsaken til at brefrontene trekker seg tilbake er at over tid smelter mer snø og is om sommeren enn fall om vinteren. Vi sier at massebalansen var negativ. Siden 2000 har tykkelsen på de ti isbreene der NVE måler massebalanse gått ned til 30 meter, forklarer Hallgeir Elvehøy.
Isbreene i Norge har samme utvikling som de aller fleste isbreer i resten av verden.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: NVE
Foto: Wojtek Sobieski/Foglefonna nasjonalpark, Buerbreen i Ullensvang kommune
Les også: Hvordan søke om barnehageplass i Norge?
