Det er ikke bare i Norge at nybilsalget for tiden er lavt. Også i Danmark og Sverige var det en merkbar nedgang i antall nybilregistreringer i mars sammenlignet med samme periode i fjor. Alle tre landene opplevde også nedgang gjennom første kvartal.
Nedgangen i nybilsalget rammer Skandinavia
I Norge er antall registrerte po for første gang nye personbiler i mars utgjorde 9750 Det betyr en halvering i forhold til samme måned i fjor, da det ble solgt i overkant av 19 nye personbiler. Svenskene opplevde nesten 000 prosent. nedgang, mens danskene fikk en nedgang på 20 prosent. Både bilkjøpere og Bilindustri De er godt klar over at vanskelige økonomiske tider venter.
Norge, Sverige og Danmark sliter med den økonomiske utfordringen
– Det er verdt å merke seg at salget av nye biler, det vil si antall nye personbiler registrert for første gang, gikk ned i hele Skandinavia. Både i mars og i første kvartal til sammen. Dette viser at vi alle er i en vanskelig økonomisk situasjon, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
– At nedgangen er den minste i Danmark kan tilskrives det den danske kronen er mye sterkere enn den norske og Sverige, men også med at det er insentiver der for å øke attraktiviteten til å kjøpe elbiler, som nådde 42 % i mars. andel i salget. Andelen elbiler øker klart, noe som viser at elbiler er i ferd med å bli dominerende i registreringsstatistikken i Danmark.
Svenskene er lojale
I Sverige peker pilene i motsatt retning. Der sank andelen elbiler fra 42 %. i mars i fjor til 36 prosent i mars i år. Det betyr at hybrider, plug-in-hybrider og biler utelukkende drevet av bensin og diesel utgjør flertallet av nye svenske personbiler i årets tredje måned.
– Selv om den velkjente amerikanske elbilen også topper nybilstatistikken i Sverige, er svenskene lojale mot sine egne biler, som inntar mange av topp 10. Og helst bensin-plug-in-hybrider, sier Solberg Thorsen.
Les også: Erasmus-program: 35 500 gratis DiscoverEU-billetter
Nedgang i nybilsalg
I første kvartal gikk antallet nye personbiler registrert for første gang i Norge ned med hele 22 prosent sammenlignet med samme periode i 2023. Norge opplevde dermed den største kvartalsvise nedgangen i Norden.
Den laveste kvartalsnedgangen ble registrert av svenskene, som utgjorde 4,7 prosent, mens nedgangen i Danmark var 7,5 prosent.
Danskene på sin side registrerte en betydelig økning i andelen elbiler i første kvartal. Den økte fra 29,8 prosent. i fjor til 41,1 prosent i første kvartal 2024. I Sverige gikk andelen nye elbiler ned fra 36,4 %. i 2023 til 31,5 prosent i første kvartal i år.
– Diskusjonen i Europa om økt produksjon av elbiler går inn i en ny fase. Store bilproduserende land som Tyskland og Frankrike sliter med å få samme grep for elbiler i sine markeder som Norge og Skandinavia. Det er fortsatt mange på kontinentet som foretrekker bensin- og dieselbiler, sier Solberg Thorsen. Han påpeker også at mange bilprodusenter går bort fra strategien med å raskt fase ut biler med forbrenningsmotor til fordel for sakte å gå over til elektrisitet. I «det andre landet» Norge ser nå andelen elbiler ut til å ha stabilisert seg på 90 %.
95 prosent av elektrikerne – er dette et godt nok resultat?
– Kanskje det er verdt å snakke om 90-95 prosent elbiler er et godt nok resultat, for det er fortsatt en del som av ulike årsaker trenger noe annet enn elbil. Den harde vinteren viste at både kommunalt veivesen og utrykningskjøretøy må jobbe under ekstreme værforhold. Det er også forsvarlig å ha en liten andel nye bensin- og dieselbiler av hensyn til samfunnssikkerheten og beredskapen. Men for å holde Norge i overkant av 90 prosent i fremtiden, bør det fortsatt være noen insentiver som gjør valget av elbil det mest attraktive, sier han.
– Det blir spennende å se i hvilken grad årets lønnsoppgjør og en eventuell rentenedgang ved årets slutt i Norge vil bidra til raskere salg av nye biler. Mange er fortsatt mye mer forsiktige med å bruke store summer på ny bil enn de var for bare noen år siden, sier Øyvind Solberg Thorsen.
Les også: Norsk valutakurs: hvordan vil det påvirke ferieplanene til norske innbyggere