Siden oppstarten i 1816 har Norges Bank enerett til å utstede sedler i Norge.
I 1875 fikk Norge sitt pengesystem i form av norske kroner. Krona ble hovedmynten og ble delt i 100 øre. Kronen kunne deretter byttes inn i gull. Sedler var underlagt også bankens løfte om at de vil kunne innløses til pålydende i gull. Garantien ble imidlertid opphevet etter at gullstandarden ble opphevet i 1931.
Norges Bank utsteder i dag sedler i valører på 1000, 500, 200, 100 og 50 NOK. 10-kronerseddelen ble utgitt frem til 1984, og 5-kronerseddelen frem til 1964. Norske mynter har pålydende 20, 10, 5, 1.
Antallet mynter som ble slått ble fastsatt av kongen etter samtykke fra Stortinget
Fra 1825 til 1962 ble antallet pregede mynter bestemt av kongen med samtykke fra Stortinget. Mengden av mynter bestemmes for øyeblikket av Norges Bank, i henhold til lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengesystemet. Størrelsen, vekten og arten av myntene bestemmes også av banken.
. Produksjon av mynter og sedler
I middelalderen og på XNUMX -tallet ble det myntet mynter i Oslo, Bergen og Nidaros. Dette ble også gjort sporadisk i klostrene Hamar, Tønsberg og Gimsøy. De ble slått av både kongen og flere erkebiskoper.
Myntproduksjon foregår ved Den norske mynten i Kongsberg, den tidligere kongelige mynten, som ble grunnlagt i 1686. Tidligere lå den norske mynten i Christiania, som ble grunnlagt i 1628 og stengte i 1695.
De første sedlene ble utstedt av Bergen, Jørgen Thor Møhlen, en kjøpmann
De første norske sedlene ble utstedt av bergenshandleren Jørgen Thor Møhlen i 1695. Ved kongelig resolusjon av 22. juni samme år. Dette første forsøket på å utstede norske sedler var imidlertid mislykket av forskjellige årsaker, noe som førte til konkurs av Thor Møhlen.
Scandinavian Monetary Union og lenker til andre valutaer
Kronen som betalingsmiddel ble innført i Norge i 1875 i forbindelse med landets tiltredelse til Den Skandinaviske Monetære Union (opprettet i 1873). Foruten Norge omfattet unionen Sverige og Danmark. Innenfor forbundet valuta norske kroner hadde en gullstandard på 2480 kroner til ett kilo rent gull. Den ble hovedmynten og ble delt i 100 øre. Hovedmyntene ble preget i 20 kroner og 10 kroner. 10 kroner er de mest ettertraktede blant samlere fordi de har lavest opplag. Fra 1924 ble sølvmynten erstattet av kobber-nikkel-mynter, som inneholdt 75 % kobber og 25 % nikkel.
Under valutaunionen hadde den norske kronen en gullstandard på 2480 kroner per kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920 og deretter mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen knyttet til det britiske pundet med en hastighet på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til amerikanske dollar med en hastighet på 4,4 kroner per dollar. Under okkupasjonen 1940–1945 ble kronen knyttet til et tysk merke i mengden 1 krone for 0,6 mark.
Jernmynt
Under begge verdenskrigene førte mangelen på et pengemetall til trykking av 1 og 2 kroners sedler og bruk av jern - under andre verdenskrig også sink - som et metall for mynter. Under andre verdenskrig viste myntene riksvåpenet uten kongekronen, mens eksilregjeringen i London preget norske mynter med kongekronen. Sistnevnte i historien til norske mynter har blitt kalt "London -mynter" eller "London -serier" og er svært ettertraktet av samlere.
Hva med øre?
I 1972 ble 1- og 2-øres mynting, som siden 1974 har sluttet å være lovlig betalingsmiddel, stoppet. 5-øre og 25-øre ble sist preget i 1982 og opphørte å være lovlig betalingsmiddel i 1984. 10-øre sluttet å være lovlig betalingsmiddel 1. mars 1993.
En ny myntserie i 1994
En ny serie mynter ble lansert i 1994, da den nye 20 kroners mynten ble introdusert i omløp. Så, i 1995, var det nye 10 kroner, i 1996 50 øre, i 1997 en koruna og i 1998 fem kroner. Fra 1. mai 2012 sluttet mynten på 50 øre å være obligatorisk anbud i Norge
Nå trykkes de på trykkerier i utlandet
Minnemynter preges ved spesielle anledninger. Frem til 2007 ble sedler produsert ved Norges Banks seddeltrykkeri i Oslo. Nå trykkes de i kommersielle trykkerier i utlandet. Tradisjonelt norske kroner, dansk og svensk forkortes "kr.", for å skille den norske kronen fra den danske og svenske kronen, brukes tradisjonelt også forkortelsen "nkr" Begrepet "NOK" dominerer i internasjonale sammenhenger.
Basert på det store norske leksikonet
