- Ser du etter profesjonelle regnskapstjenester?
- Telefon: 0047 93982173
- Service på polsk
- Rabatter til nye kunder
- Topnor www.topnor.no
I fjor gikk de offentlige finansene med underskudd for første gang siden 1993. Dette er prisen på koronavirusepidemien, sier seksjonsleder Pål Sletten i SSB.
I fjor var det offentlige underskuddet 112 milliarder kroner, eller 349 milliarder kroner mindre enn året før.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er 2020 derfor det første året siden 1993 der offentlige inntekter er lavere enn utgiftene.
– offentlige finanser hadde underskudd i 2020, for første gang siden 1993 står staten for en betydelig del av nedgangen i nasjonalinntekten, privat sektor, sier sjefen for nasjonalregnskapsseksjonen i Norges statistikk, PAL Sletten
- Belønning for økonomien i en pandemi
I fjor avtok koronakrisen Norges bruttonasjonalinntekt med 111 milliarder norske kroner, eller tre prosent.
Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes dette nedgang i Norges innenlandske produksjonsinntekter, nedgang i aktiviteten på fastlands -Norge og lavere priser på olje- og gassforsyninger fra norsk sokkel.
- Bruttonasjonalinntekten falt kraftig i 2020 med tre prosent. Men hvis du ser på faktisk disponibel inntekt, som er hvor mye penger vi må bruke, har den falt mye mer. Nå er vi tilbake til nivået på begynnelsen av det XNUMX. århundre. Vi har blitt fattigere, sier Sletten.
- Siden andre kvartal i fjor har den økonomiske situasjonen blitt forverret, men på slutten av året tok den fart. På en måte er dette et sjokk som vi etterlot. På denne måten kan vi ikke bekymre oss for slike tall. Han sier at dette er prisen på epidemien.
Han påpeker at statens underskudd kanskje ikke ser så ille ut i ettertid da en del av statens oljeskattinntekter er utsatt. Bare som et resultat av krisepakken Stortinget vedtok i fjor.
- En del av svekkelsen i 2020 skyldes endringer i skatteinntektene. Offentlige finanser vil betale tilbake noe av dette om noen år, sier Sletten.
Rekordbesparelser
Statens sentralstatistikk påpeker at mange nordmenn mistet jobben eller ble sagt opp i fjor etter at mange selskaper slet etter krisen. Totalt sett økte imidlertid husholdningenes inntekter og besparelsene var uvanlig høye.
Byrået sa at besparelsen rente en historisk høy 15,4 prosent i fjor. Det betyr at husholdningene sparte 257 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før. En av årsakene var redusert forbruk.
Staten betalte store erstatningssummer til bedrifter og økt trygd. Sletten viser til at det faktum at staten overtok flertallet tap som følge av dette pandemi, bidro til et stort skifte mellom offentlig og privat sektor.
- Effekten er at staten har et stort underskudd og privatpersoner vinner. Så hva gjør privat sektor med disse pengene? Det var ikke lett å bruke dem, bare sparing var igjen. Dette førte til en stor økning i spareraten. Det kan også bety at vi vil se en økning i forbruket i neste fase, sier Sletten.
Men hvis du regner landet som helhet, falt besparelsene med 101 milliarder kroner i fjor ettersom offentlig sektor sparte mindre. Norges totale besparelse er definert som disponibel inntekt fratrukket privat og offentlig forbruk.
Oljefondvekst er ikke inkludert
Nasjonalinntekten inkluderer ikke endringer i verdien av Norges oljeressurser og penger spart i Oljefondet.
- Det vi snakker om er inntektsstrømmer. Oppskrivningen av Oljefondet blir imidlertid ikke tatt i betraktning, da det ikke er et reelt overskudd. Han sier det er viktig når vi sier at staten var ansvarlig for de fleste tapene.
Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde statens kapitalgevinster i oljefondet nesten 30% av den totale verdien som genereres i hele økonomien i fjor.
Oljefondet oppnådde en avkastning på over 1000 milliarder kroner både i 2019 og 2020 Roku.
