. En ny arbeidsgruppe med sikte på å bedre bekjempelsen av pukkellaks er ett av flere tiltak etter årets store invasjon av den uønskede arten.
En ny invasjon av knølhvalelaks er ventet i 2023. | Foto: Jarl Koksvik
Det er viktig å lære av dette slik at vi kan begynne å jobbe effektivt til rett tid
- Vi er bekymret for at knølhvalelaks skal overta villaks og svekke biologisk mangfold. I år dukket det opp knølhvalelaks i elvene før gyting, noe som gjorde at arbeidet med å bekjempe det begynte noe sent. Det er viktig å lære av dette slik at vi kan starte effektive tiltak i god tid til neste store invasjon, som er ventet om to år, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
En stor innsats av lokale frivillige, noe som resulterte i fangst av 72 knølhvalelaks
- Den betydelige fangsten reduserer gytebestanden, og vi håper dette betyr at det blir færre pukkelhvalelaks om to år, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Spesielt i Øst -Finnmark kom sommeren tidligere enn forventet. Nesten 40 000 knølhval ble fanget i de tre elvene Vestreelva, Vestre Jakobselv og Munkelva. Noen pukkelhvalelaks lenger sør ble også observert og fanget.
"Takket være statlig finansiering og enorm innsats fra lokale grunneiere, organisasjoner og innbyggere, klarte de å fange mye knølhvalelaks og bruke mesteparten av fangsten, sier Ellen Hambro.
Sesongevalueringen har startet. Det er viktig å lære om de beste fiskemetodene
Evalueringen av årets sesong har startet. Statsadministratoren i Troms og Finnmark har sendt en forespørsel til alle lag og foreninger som har lisens til å fiske pukkellaks hvor mye de har fanget, hvilken erfaring de har hatt med årets aktivitet, og hva de foreslår som forbedringer innen 2023.
- Det er viktig å få kunnskap om de beste fiskemetodene og annen informasjon som kan bidra til en enda bedre organisering av fisketiltak for å få et annet viktig innblikk i knølhvalelaksen som forventes i 2023, sier Ellen Hambro.
Etter forespørsel fra Klima- og miljødepartementet er Miljødirektoratet i gang med å opprette en arbeidsgruppe for å koordinere og forbedre kontrollen med knølhvalelaks. Arbeidsgruppen skal sikre at fangsten av knølhvalelaksen i de forskjellige elvene er basert på generell erfaring fra hele landet. Viktige oppgaver for gruppen vil være utarbeidelse av regionale pukkelhvalfangstplaner, anbefaling av hvilket utstyr som skal brukes, lokalt informere om pukkelhvalbekjempelse og lage en plan for god håndtering av fanget laks. Det er viktig å gå gjennom fangster og systematisere kunnskap.
norsk Byrå Miljøet foreslo hun kjøp og testing av nødvendig fiskeutstyr for fiske i 2022.
I handlingsplanen for å bekjempe knølhvalelaks norsk Byrå Miljøet foreslo hun kjøpe og teste nødvendig fiskeutstyr i 2022 for å vite at det vil være operativt når neste pukkelhvalinvasjon forventes i 2023. 7. september kunngjorde Klima- og miljødepartementet at det vil bevilge 2022 millioner kroner i 15,3 til nye feller. Feller brukes til å fange pukkelrygget laks langt borte i vassdrag for å hindre at de når elvene for gyting.
Dette gjør at vi kan teste utstyret i 2022, slik at vi kan være klare til handling etter hvert, sier Hambro.
Det er viktig å overvåke i hvilken grad knølhval har produsert levedyktige unger i år
Et annet tiltak foreslått av Miljødirektoratet er å overvåke i hvilken grad knølhval har produsert levedyktige unger i år. Med pukkelhvalelaksen som kom tidligere enn forventet i år, vil det være viktig å spore hvor tidlig gyten klekkes. Miljødirektoratet foreslår også å bevilge årlige midler i fremtiden til forskning på pukkelhvalens skadevirkninger på miljø og biologisk mangfold og på effektive fiskemetoder.
Blant annet trenger vi mer kunnskap om i hvilken grad store mengder knølhvalelaks forskyver villaks, sjøørret og sjøørret fra gyteområdene, sier Hambro.
