. Det er lite kjent om hvorfor barnevernets tar seg av barn, så forskerne ønsker nå å finne svar på disse spørsmålene.
Hvert år blir rundt 3500 barn tatt fra foreldrene. Imidlertid er lite kjent om årsakene bak disse avgjørelsene. Nå vil forskere studere 90 tilfeller fra XNUMX -tallet til i dag for å finne svarene.
Bare i fjor tok barnevernet seg av 751 barn, og totalt 8144 barn ble ivaretatt. Det er imidlertid lite kjent om årsakene til varetektsfengslingen. Kunnskap om barn og foreldre i disse tilfellene er også liten.
Universitetet i Bergen tar barnevernet under et mikroskop
Forskere fra Universitetet i Bergen skal nå lage en database over barnevernets vedtak vedr barn i Norge de siste 25 årene.
- Det er urovekkende at vi vet så lite om bakgrunnen for varetekt. Å ta over omsorg er et av velferdssamfunnets mest drastiske og invasive tiltak. Det bør være en moralsk plikt til å evaluere bruken av det, sier jusprofessor Karl Harald Søvig.
Prosjektet starter i høst og ledes av prof. Camilla Bernt fra Det juridiske fakultet. Databasen vil inneholde alle vedtak fra 1998, 2008, 2018 og 2021, totalt 3500 vedtak. Disse dataene vil gi et bilde av utviklingen over 25 år.
- Vi er spent på hva vi finner. Hva er årsakene til dine beslutninger? Under hvilke forhold ble foreldrene eller barnet vurdert, og hvor berettiget er avgjørelsen? Spør Bernt og Søvig.
Årsaken kan for eksempel være vold, psykiske lidelser, narkotikaavhengighet eller andre medisinske tilstander. Forskere vil undersøke om årsakene har endret seg de siste 25 årene.
- Vi vil også kunne se hvilke støttetiltak som er prøvd, hvor lenge familien var kjent for barnevernet og i hvilken grad barns rettigheter var beskyttet. Jeg tror også vi vil se trender innen psykologi gjenspeilet i beslutninger, sier Camilla Bernt.
- Vi kan finne ut at visse begreper gjentas, for eksempel foreldrenes 'mentaliserende evner'. Det psykologeksperter har lært i forskningen sin, er nok en gang grunnlaget for hvilke retninger som dominerer psykologisk forskning nå, mener Bernt.
Norge kontra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
De siste årene har Norge mottatt 11 dommer mot seg selv i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Et tema som går igjen og igjen i dommene er at myndighetene for tidlig bestemmer seg for å overta langsiktig barneomsorg. For lite kontakt mellom barn og biologiske foreldre gjentas også.
- Derfor er vi spesielt interessert i om avgjørelsene er basert på et langsiktig oppkjøp og om det etableres et minimumsbesøk. Tidligere mindre studier som har blitt utført har vist at disse situasjonene er ganske vanlige, sier Søvig.
På spørsmål om domene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ga drivkraft til dette prosjektet, svarer Camilla Bernt slik:
- Jeg var interessert i tvangssaker i barnehagen før sakene om EMD mot Norge. Dette er et viktig område. Men nå er det en god tid å få støtte til dette prosjektet. Det er viktigere enn noen gang å skaffe informasjon om hva barnevernet faktisk gjør, fordi det dessverre er mye mistillit til denne institusjonen i noen sosiale grupper.
Forskere håper at den nyervervede kunnskapen vil bidra til å bygge tillit til barnevernet og bidra til å demystifisere det som skjer i denne institusjonen.
Les vår neste artikkel: Barnevernet i Norge - hva trenger vi å vite?
Hvis du er interessert i denne artikkelen, vennligst legg igjen en tommel. På denne måten vurderer du graden av interesse.
