Vi trenger en solid kunnskapsbase

– Klimakrisen er vår tids største utfordring. Dagens forpliktelser gir et viktig bidrag både til å beskytte helsen til den norske befolkningen og til å nå målene i Parisavtalen, sier helseminister og Omsorg Ingvild Kjerkol.

For å takle klimaendringene vi trenger absolutt en solid kunnskapsbase. Helse- og helsedepartementet vil sette i gang en nasjonal sensitivitets- og tilpasningsbehovsanalyse knyttet til klimaendringer og helse. Målet er å fullføre arbeidet innen utgangen av 2022. Det skal også gjennomføres en utvidet helsevurdering av klimagassutslipp. Målet er å kartlegge et handlingskart, i første omgang innen 2023. Et slikt kart skal vise vei for en bærekraftig og lavkarbon helsesektor innen 2050.

Klimaendringer er den største trusselen mot helsen

Regjeringen har som mål å redusere norske klimagassutslipp med 2030 prosent sammenlignet med 55 innen 1990. Det er anslått at helsesektoren i 2018 sto for inntil fem prosent av klimagassutslippene.

Mer nedbør, hetebølger og tørke vil påvirke helsen vår

Verdens helseorganisasjon sier at klimaendringer er den største helsetrusselen vi står overfor. Befolkningen i Norge er generelt inne god helse, og når det gjelder helse er vi relativt godt forberedt på effektene av klimaendringer. Økt nedbør, hetebølger og tørke vil imidlertid påvirke helsen vår. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen til befolkningen på flere måter; fra luftveis- og sirkulasjonssykdommer, allergier, skader og dødsfall knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i distribusjon og geografisk fordeling av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens.

Norsk næringsliv og offentlig forvaltning, inkludert sykehus, har i flere år nå jobbet med å bevisstgjøre egne utslipp og redusere deres karbonavtrykk. Dagens forpliktelser er basert på godt arbeid som allerede er gjort.

Kilde: regjeringen

Les vår neste artikkel: Ensomhetsuka i Norge. DSB oppfordrer blant annet til å ...