eHelseundersøkelse 2023: Digitaliseringen av helsevesenet er i rute

Z beboerundersøkelser om e-helse 2023 (helsedirektoratet.no) utført av Helsedirektoratet viser at nesten 6 av 10 norske innbyggere er fornøyde med digitale helsetjenester i Norge.

En stor økning i digital kontakt. e-helseundersøkelse 2023

Dessuten økte antallet norske innbyggere som hadde digital kontakt med helsevesenet i fjor fra en tredjedel i 2019 til hele 57 prosent i fjor.

– Dette er gode tall som viser at digitaliseringen av helsetjenesten vår går i riktig retning. Uten digitalisering vil vi ikke ha de samme helsetjenestene i landet om ti år, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Vi er derfor helt avhengige av at folk i Norge har tillit til digitale helsetjenester og i økende grad bruker dem. Denne undersøkelsen gir inspirasjon til videre arbeid.

Hastighet under pandemien

Siden 2019 har nordmenns mening om bruk av digitale helsetjenester blitt kartlagt.

Antall personer i Norge som hadde digital kontakt med helsevesenet økte under pandemien og fortsatte å øke i 2022–2023 selv om pandemien har gått over.

– Det er spesielt verdt å merke seg at personer som bruker digitale helsetjenester for første gang, ofte bruker dem tre, fire eller flere ganger i året. Dette tilsier en lavere terskel for å bruke slike tjenester etter å ha fått erfaring med dem, sier Kjerkol.

Les også: Giftstoffer i barnemat kan ha forårsaket matforgiftning

Investering i digitale tjenester. Digitaliseringen av helsevesenet er på rett vei

Årets statsbudsjett inkluderer oppstart av et seksårsbudsjett investeringer i digitale helsetjenester ble satt til 1,25 milliarder kroner.

Satsingen skal blant annet styrke pasientenes mulighet til å delta aktivt i eget behandlingsopplegg, men også sikre at spesialister får tilgang til den informasjonen de trenger – når de trenger det.

– Denne studien viser at andelen personer som ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester har økt fra 30 %. i 2022 opp til 35 prosent i 2023. Samtidig har mange høyere forventninger til hva vi skal levere og hvor raskt. Jeg synes det er veldig bra at innbyggerne driver med større digitalisering av helsetjenestene, sier Kjerkol.

Hvilke digitale helsetjenester mangler folk?

De som svarte at de ønsket tilgang til flere digitale helsetjenester (35 % totalt) ble også spurt om hva de ønsket tilgang til.

Av disse respondentene:

7 av 10 personer sier de ønsker tilgang til resultatene av blodprøver, laboratorietester, radiologi og røntgen.
7 av 10 svarte at de ønsket innsyn i journal hos fastlegen
6 av 10 svarte at de ønsket å ha oversikt over egen informasjon, som medisiner, henvisninger og behandlingsplaner
6 av 10 svarte at de ønsket å ha tilgang til muligheten til å bestille/avbestille time
5 av 10 svarte at de ønsket større grad av digital kommunikasjon, som sikker og enkel chat

Regjeringen svarer på utfordringer

– Det er interessant å se hva folk ser etter, og det er en god guide for oss når vi utformer policy. Når det gjelder å øke tilgangen til forskningsresultater, jobber vi for fullt med å legge til rette for dette gjennom initiativet Pasientens testresultater – sier Kjerkol.

Pasienttestresultater de gir både fagfolk og innbyggere innsikt i laboratorie- og røntgentestresultater, uavhengig av hvem som har bestilt testen eller hvor den ble utført.

– Pasienter skal ikke gjenta sykehistorien sin, og spesialister må ha tilgang til riktig informasjon til rett tid. Takket være dette vil pasientene få et godt møte med vår felles helsetjeneste, og spesialister får de verktøyene de trenger.

- Pasientens medisinliste i Bergen har vært en stor suksess, noe som betyr at både pasienten og alt det medisinske personalet som forventes å overvåke ham har samme, oppdaterte liste over medisinene pasienten tar. Jeg gleder meg til denne løsningen er implementert også i kommunene som ligger ved Bergen, sier Kjerkol.