I en ny rapport tegner Kripos et bilde av virkningen av generativ kunstig intelligens (GKI) på nettkriminalitet i årene som kommer.
GKI har gått fra å være noe for folk med spesielle interesser til å være eid av alle. Utviklingen går fort. For tidlig til at samfunnet kan forhindre uønskede hendelser knyttet til nettkriminelles bruk av GKI.
"Vi ser allerede at GKI blir brukt av nettkriminelle til å lage skadevarekode, over-the-top-materiale og deepfakes," sier Olav Skard, som leder National Cybercrime Center ved National Crime Agency.
Kripos har nasjonalt ansvar for etterretning i norsk politi. Målet med rapporten er å gi politiet, publikum og næringsliv grunnleggende kunnskap om GKI og denne teknologiens innvirkning på nettkriminalitet i årene som kommer.
Les også: Ekstremvær Hans og hjelp fra NAV
utvikling kunstig intelligens vil føre til en økning i nettkriminalitet, og noe nettkriminalitet vil endre karakter. Teknologien er lett tilgjengelig og billig. Dette vil føre til flere nettkriminelle.
Teknologien utvikler seg raskere enn samfunnet kan følge med
En forbrytelse begått med GKI kan påvirke ofre på individ-, organisasjons- og statlig nivå.
– Det er bekymringsfullt at teknologien går raskere frem enn samfunnet klarer å følge med, gitt potensialet den har til å ramme ofre i stor skala og i høy hastighet med høy grad av skreddersøm, sier Skard.
Etterretningsrapporten er laget for å støtte ledere i offentlig og privat sektor i å ta de riktige beslutningene, prioritere ressurser og iverksette mottiltak.
Kripos ser også at GKI muliggjør mer målrettede phishing-kampanjer, hvor GKI masseproduserer svært troverdig, individualisert innhold.
– På sikt vil dette gjøre norsktalende like sårbare for nettkriminalitet som engelsktalende i dag, for eksempel ved å eliminere stygt språk som en merkelapp som avslører en e-post sendt av utenlandske kriminelle, sier Skard.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre.
Kilde: Politiet
