Splittet og usikker på fordelene og konsekvensene av ny generativ AI

Studien er utført av analyseinstituttet YouGov på oppdrag fra Norgeskontoret Data beskyttelse og Teknologirådet. I perioden 22-25 januar I 2024 ble det gjennomført totalt 1009 XNUMX nettintervjuer med et representativt utvalg befolkningen i Norge 18 år og over.

Hovedkonklusjoner:

• Mer enn halvparten av respondentene (58 %) har aldri prøvd et verktøy som bruker generativ AI*
• De fleste i aldersgruppen 18 til 29 år (79 prosent) har prøvd ett eller flere verktøy
• Spesielt brukes ChatGPT (29%) og Snapchats My AI (16%).
• Disse verktøyene brukes primært til private formål (76 %), og i mindre grad på jobb (26 %) og i skole/utdanning (20 %).
• Respondentene er delte og usikre på nytten og virkningen av kunstig intelligens-verktøy på samfunnet
• Et flertall (59 prosent) er bekymret for hvordan kunstig intelligens bruker personopplysningene våre
• Brukere av AI-verktøy er mer optimistiske om verktøyene enn de som ikke har brukt dem

Delt og usikker

Hva er vår holdning til kunstig intelligens? Ser vi potensial eller trussel? Vi ba respondentene vurdere ulike utsagn om den samlede virkningen av kunstig intelligens på samfunnet, dens nytte i... privatliv, på jobb og skole og for å hjelpe til med å håndtere psykisk uhelse.

Med få unntak viser svarene at vi er splittet og usikre på denne teknologien. Vi er ikke sikre på om det kan være nyttig for oss selv, men også hvordan inntoget av kunstig intelligens vil påvirke samfunnet som helhet.

Omtrent 1 av 4 Nordmenn er helt eller delvis enige enig i at kunstig intelligens er gode nyheter for Norge, mens omtrent like mange er uenig i dette utsagnet, helt eller delvis. Nesten halvparten svarer at de verken er enige, eller uenige, eller at de ikke vet.

På spørsmål om nytten av kunstig intelligens på jobb, skole og fritid er svarene mer eller mindre de samme. Bare 28 prosent helt eller delvis enig i at kunstig intelligens kan bidra til å forenkle faglige oppgaver eller hjelpe dem i deres kreative prosesser. En litt større andel mener det er verdt å pare hverdagsoppgaver med kunstig intelligens (33 %). I skolesammenheng er det kun 27 prosent ser potensiale i personaliserte AI-assistenter, og 31 prosent helt eller delvis uenig i at studentene skal få et slikt tilbud.

Les også: Elektrisitet – hva alle bør vite

Bekymring for bruk av personopplysninger av kunstig intelligens

Utviklingen og opplæringen av generative verktøy for kunstig intelligens som ChatGPT bruker enorme mengder data som har blitt "skrapet" fra Internett, inkludert personopplysninger. Noen tjenester bruker også innhold lagt ut av brukere, det vil si vår interaksjon med dem (såkalte «hints»), for videre opplæring og utvikling av tjenestene. Mister oversikten over hva disse er til for informasjon brukes, utgjør en personvernutfordring.

Det faktum at hele 59 prosent helt eller delvis enig i at de er bekymret for hvordan personopplysninger brukes av kunstig intelligens indikerer at dette er en relativt kjent utfordring. Samtidig er 31 prosent er ikke sikker eller vet ikke om han er enig i denne uttalelsen eller ikke.

Når vi ser på hvordan de som har brukt ett eller flere AI-verktøy reagerer på denne påstanden, og sammenligner dem med de som ikke har brukt et slikt verktøy, finner vi ingen signifikante forskjeller. Dette er den eneste påstanden begge grupper er enige om.

AI-psykolog – nei takk!

Vi ser at nordmenn generelt er skeptiske til bruk av kunstig intelligens i tjenester for å løse hverdagsoppgaver på jobb, skole og fritid. Ser vi på mer intim bruk vokser skepsisen enda mer.

Mer enn halvparten av nordmenn (54 %) liker ikke ideen om en AI-psykolog, og 16 % liker det ikke. er ikke fremmed for ham. De utgjør en mye større prosentandel av sistnevnte unge mennesker i alderen 18 til 29 (24 %) og 30 til 39 (24 %), mens bare 8 % de på 60 år og over ville vurdere det samme.

Les også:  2023 er et svakt år med tanke på nye byggetillatelser: Vanskelige tider i byggebransjen

Kunstig intelligens som samtalepartner for ensomme mennesker

En større prosentandel er imidlertid enig i at AI kan fungere som en samtalepartner for ensomme mennesker. 28 prosent mener dette kan være en nyttig applikasjon for kunstig intelligens, og også her skiller unge seg ut. Hele 45 prosent personer i alderen 18-29 år mener at kunstig intelligens er egnet for et slikt formål, der personer over 60 år er mest uenige.

57 prosent er helt eller delvis enige i at det menneskelige aspektet ved kunstig intelligens er skremmende. En mye større andel kvinner enn menn tror på dette, og en eldre mennesker over 60 år enn yngre mennesker.

AI-brukere er mer positive

De som hevder å ha prøvd ett eller flere av verktøyene er, unntatt en uttalelser, mye mer positiv holdning til kunstig intelligens enn de som ikke prøvde.

16 % av de spurte sa at kunstig intelligens er gode nyheter for Norge. personer som ikke hadde prøvd AI-verktøy svarte at de var helt eller delvis enige, mens 46 prosent de som bruker AI-verktøy svarte det samme.

Den største forskjellen er hvordan grupper vurderer nytten av AI-verktøy. Mens 17 prosent personer som ikke har erfaring med verktøy er helt eller delvis enige i at sparring med kunstig intelligens kan være nyttig i hverdagslige gjøremål, 56 prosent brukere sier det samme. Tilsvarende mener 14 prosent av ikke-brukere at verktøyene kan være nyttige i jobbsammenheng, sammenlignet med 48 prosent av brukerne.

Kunstig intelligenss evne til å posere som mennesker

Forskjellen er mindre når det kommer til kunstig intelligenss evne til å posere som mennesker. 61 prosent av ikke-brukere er helt eller delvis enige i at denne funksjonen er skummel, sammenlignet med 53 prosent av brukerne.

En betydelig høyere andel brukere enn ikke-brukere valgte «Verken enig eller uenig»-alternativet for flere utsagn, mens ikke-brukere var mye mer sannsynlig å velge det mer eksplisitte alternativet «Jeg vet ikke». Dette kan tyde på at selv de som har erfaring med AI-verktøy opplever at de mangler oversikt og at det er vanskelig å ta stilling til hypotetiske scenarier det ennå ikke er utviklet tjenester for.

Man ser at de som har erfaring med AI-verktøy generelt er mye mer positive enn de som ikke har samme erfaring. Bortsett fra ett punkt: De er like bekymret for hvordan AI bruker deres personlige data.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre

Kilde: Datatilsynet, Foto: pixabay

Les også: Dra nytte av mange rabatter med mObywatel-applikasjonen