Influencers utsetter norske barn og unge for store mengder reklame i sosiale medier. Vi bør både bekymre oss for det og gjøre noe med det.
At barn har egne hemmelige rom er ikke noe nytt. Men mens noen timer med frihet i skogen kan resultere i noen få riper, byr vår tids digitale frirom på mye mer alvorlige utfordringer for barn og ungdom.
Les også: Arbeidstilsynet starter tilsyn
Nær halvparten av norske niåringer og nesten alle trettenåringer bruker sosiale medier, viser Medietilsynets Barn og medier 2022-undersøkelse. Hvor mye vet vi egentlig om hvilket innhold de eksponeres for og hvem som er «venn» til barn på sosiale medier?
Stor innflytelse fra influencere
På TikTok og Snapchat møter barn og tenåringer den såkalte. influencere som sminker eller lager sukkerspinn av økonomiske ingredienser. Det er ikke bra at de sjelden deler følelsene sine med foreldrene, men det har alltid vært sånn. Men noe er nytt. Relasjonene som influencere bygger til barn og ungdom og hva de bruker posisjonen sin til er bekymringsfulle.
Medietilsynet har ved hjelp av analysebyrået Retriever kartlagt hva de 22 mest populære influencerne faktisk kommuniserer blant norske barn og unge. Effekten er skremmende. Nesten halvparten av bidragene inneholder annonser – av egne produkter, spill, tjenester, klær, kosmetikk, mat og drikke.
17 prosent av de analyserte innleggene inneholder skjulte annonser. Dette gjelder spesielt innhold fra utenlandske influencere. For mens norsk lov krever at all reklame og sponsede innlegg skal flagges, er ikke kravene like strenge i andre land. Men utenlandske aktører må forholde seg til norsk regelverk dersom markedsføring er rettet mot forbrukere i Norge. Utfordringen er at det ofte er vanskelig å avgjøre om utenlandske influencere retter seg spesifikt mot norske forbrukere, og hvis de ikke er det, er de heller ikke omfattet av markedsføringsloven.
Forretningsrelasjoner kan være personlige
Mange influencere går ut av deres måte å knytte sterke bånd til sine følgere, nesten som et vennskapsforhold. Det snakkes om «vi» og «oss» og forholdet kan være personlig, ekte og gjensidig. Men i virkeligheten går forholdet én vei: influenceren selger sine produkter, tjenester eller ideer. Slik kan en mann som Andrew Tate spre kalde, kvinnefiendtlige holdninger ved siden av burgerreklame og Mr. Beasts kryptopush.
Lurer du på hvordan dette ser ut i praksis, kan du spørre i din nærmeste Normal-butikk hva som er ukens sosiale medier-hit. Ny billig parfyme? Energi drikke? Glasert neglelakk? Hyllene er tomme uansett. Det er lett å lytte til anbefalinger fra venner og bekjente. Eller "venner" og "bekjente".
Medietilsynets Barn og Medier 2022-undersøkelse viser også at barn og unge blir utsatt for store mengder reklame. Mer enn seks av ti 9-18-åringer mottok reklame for skjønnhetsprodukter, mer enn halvparten av produkter for slanking eller muskelmasse. En fjerdedel fikk annonse for plastisk kirurgi. Alle disse kan bidra til kroppspress. Barn og unge er i en sårbar alder hvor mange er utrygge og lett påvirkelige.
Skjult reklame er forbudt
Skjult reklame er forbudt i Norge. Dette må både påvirke og tas på alvor av annonsører. De må sørge for at markedsføringsinnhold klart kan skilles fra annet innhold. Dette er spesielt viktig der annonsen er målrettet mot eller sannsynligvis vil bli sett av barn og unge.
Likevel er det mange skjulte annonser. Norsk kontor Forbrukerbeskyttelse har ansvar for tilsyn med sosiale medier og driver jevnlig tilsynsvirksomhet. I 2022 ble det avdekket 63 brudd, i tillegg til mistanke om brudd i 30 saker. Her har selvfølgelig skuespillerne jobben sin å gjøre. Selve problemet er barn og unges eksponering for kommersielt press. Verre er det når mangelen på merking gjør det uklart om influenceren som anbefaler produktet har fått betaling for det.
Forbrukertilsynet prøver å gi veiledning først, men skjult annonsering kan også føre til økonomiske sanksjoner.
Nye EU-regler forbyr målretting mot mindreårige
Sterke og tydelige regler er viktig for å sikre forbrukerrettigheter for barn og unge. Personvernkommisjonen har etterlyst en helhetlig gjennomgang av regelverket, og Barne- og familiedepartementet har heldigvis varslet at dette vil skje.
EUs nye digitale tjenesteforordning, Digital Services Act (DSA), skal styrke brukernes rettigheter på sosiale medier. Det blir enklere å fjerne ulovlig innhold i Norge, og markedsføring til mindreårige vil bli forbudt. DSA vil gjelde også i Norge og det vil være viktig å få på plass et effektivt tilsyn med tilstrekkelige ressurser innenfor en ramme som i dag er under fastsetting på europeisk nivå.
Verken foreldre eller myndigheter skal invadere ungdomsrom og fylle hver krik og krok med spotlights. Videoer av tester av sukkerspinn og sprø stunts kan stå i fred. Men unge mennesker trenger effektiv forbrukerbeskyttelse. Lovverket må være klart og må håndheves effektivt. Dette gjør det enklere å både beskytte barn og unge mot kommersiell påvirkning og holde dem digitalt frie.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Marit Evensen, underdirektør i Forbrukertilsynet
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Takk skal du ha.
Kilde: Medietilsynet
Les og lær mer: Meklingen brøt sammen – streik
