Ifølge Statistisk sentralbyrå faller inflasjonen og rentetoppen nærmer seg. Samtidig har husholdningenes disponible realinntekter svekket seg og neste år ser rentebelastningen ut til å nå sitt høyeste nivå siden 90-tallet.
Norsk økonomi er preget av god aktivitet og arbeidsledigheten er lav. Kjøpekraften til mange av dem har imidlertid gått ned som følge av stadig stigende priser. Nå går epoken med høy inflasjon mot slutten.
– Faktorene som bidro til høyere inflasjon har nå snudd. Strømprisene har falt, kronesvekkelsen ser ut til å ha stoppet opp, og inflasjonen internasjonalt begynner å falle. Det vil si toppen renter Det nærmer seg, sier Thomas von Brasch, forskningssjef i Statistisk sentralbyrå.
Les også: Adam Bodnar – akademisk lærer, sosial aktivist. Besøk til Norge.
Norsk Krone har styrket seg siden juni, da SSB la frem sin forrige prognose.
– Vi ser ingen tegn til ytterligere svekkelse av valutakursen i fremtiden. Det tyder på at rentene vil toppe i år og at de vil fortsette gjennom det meste av 2024, sier Thomas von Brasch.
Ekstremt høy inflasjon er knyttet til internasjonale forhold: inkludert valutakursen krone erstatning og strømprisene er en viktig faktor i uvanlige prisøkninger.
Inflasjonen er på vei nedover
Prognoser tyder på at inflasjonen er på en nedadgående trend. Den årlige kjerneinflasjonsveksten forventes å avta til rundt 3 prosent innen utgangen av 2024.
– Når det som bidro til å heve inflasjonen slutter å stige for mye, vil inflasjonen etter hvert roe seg. Fallende energipriser bidrar for tiden til å redusere inflasjonen. Uten ytterligere svekkelse av kronen og med et relativt raskt fall i internasjonal prisvekst og lavere energipriser også for bedrifter, vil kjerneinflasjonen etter hvert falle, sier Thomas von Brasch.
Nye prognoser fra Statistisk sentralbyrå anslår at økningen i KPI- og KPI-JAE-indikatorene i år vil utgjøre henholdsvis 5,8 %. og 6,3 prosent
Rekordhøy rentebelastning
Foreløpig er grunnrenten 4,0 prosent. På under to år ble renten satt fra 0 til 4 prosent.
SSB legger til grunn at renten igjen settes opp til 4,25 % i september. Nivået på husholdningenes rentebelastning, målt som rentekostnader etter skatt som en del av disponibel inntekt, over prognoseperioden, det vil si til og med 2026, er beregnet til 8-9,5 %. over tiårsperioden 2010–2019 var belastningen 5,5 %.
– Selv om prognosene tilsier at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over randen. Rentebelastningen på husholdningene forventes å øke. Vi går tilbake til tidlig på 90-tallet for å se så høye nivåer som vi forventer neste år, sier Thomas von Brasch.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Les også: Hvordan Hans-type naturkatastrofer påvirker nasjonalregnskapet
