Det tar lang tid før naturkatastrofer har en merkbart stor innvirkning på nasjonal realkapital og bruttonasjonalinntektstall. Likevel kan utvinning fra slike katastrofer bidra til å øke produksjonen og BNP.
Ekstremværfenomenet «Hans» førte til jordskred og flom og flom i deler av Sør-Norge i august 2023. Dette førte til store materielle skader, tap av realkapital og forstyrrelse eller hindring av normal økonomisk virksomhet.
Nasjonalregnskapet inneholder data om total realkapital i norsk økonomi. Innen nasjonalregnskapet består den samlede realkapitalen i norsk økonomi av ulike typer kapital, hvorav den viktigste er byggesektoren. Bygg omfatter både bolig- og næringsbygg, samt infrastruktur som veier, jernbaner, bruer etc. Siste komplette regnskap er fra 2020. Samlet realkapital ble da anslått til over 12 milliarder kroner. Av disse sto nesten tre fjerdedeler for bygging.
Det gjøres betydelige investeringer i realkapital årlig, men samtidig forbrukes eksisterende kapital. I 2020 utgjorde totale investeringer i fysisk kapital 950 milliarder kroner, mens kapitalforbruket ble anslått til 700 milliarder kroner. Bygg og anlegg står på grunn av sin lengre levetid for mindre enn halvparten av investeringene og kapitalforbruket.
Les også: Adam Bodnar – akademisk lærer, sosial aktivist. Besøk til Norge.
Volumendringer på grunn av naturkatastrofer har ingen innvirkning på Norges bruttonasjonalinntekt
Realkapitalens verdi fastsettes som startverdien ved årets begynnelse, hvortil investeringer legges til og kapitalavskrivninger trekkes fra. Det er også justeringer knyttet til revalueringer og andre volumendringer. Typen skader forårsaket av «Hans» vil typisk betraktes som en slik volumendring, som resulterer i en ytterligere nedjustering av real egenkapital i 2023.
Norsk Naturskadepool ga et foreløpig anslag på skadene etter «Hansa» til 1,6 milliarder kroner. Disse estimatene forventes å øke. Den dekker ikke skade på privat eiendom og dekker ikke skade på offentlig eiendom. Likevel indikerer det at skaden neppe vil overstige én prosent av normalt kapitalforbruk i 2023.
Volumendringer som følge av naturkatastrofer gjør det ikke innvirkning på nasjonalinntekten Norges bruttonasjonalprodukt, som er definert som bruttonasjonalprodukt og netto vederlag og inntekt fra formue i utlandet, fratrukket ordinært kapitalforbruk. Endret faktisk kapital vil gi en endring i kapitalforbruk i fremtiden og dermed en endring i driftsresultat og disponibel inntekt. Tapet må imidlertid være svært stort hvis det skal ha noen synlig gjennomslag i nasjonalregnskapet.
Det hadde vært bedre om denne skaden kunne vært unngått
Forsikringsutbetalinger er ikke inkludert i brutto nasjonalregnskap fordi forsikringstjenester beregnes på nettobasis. Arbeid med utbedring av skadene og gjenoppbygging etter «Hans» vil imidlertid regnes som produksjon som øker bruttonasjonalproduktet og disponibel inntekt. Skadene er imidlertid små sammenlignet med totalen bruttoinvesteringer i eiendom i et normalt år. Samtidig vil de neppe vises i de samlede tallene etter nasjonalregnskapet 2023.
At virkningen av skaden «Hans» har påført kan resultere i et høyere bruttonasjonalprodukt viser et prakteksempel på begrensningene i BNP som et mål på velvære. Det ville vært mye bedre for de berørte beboerne om denne skaden kunne unngås, noe som ville medføre at det ikke var behov for rekonstruksjon og reparasjoner.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Les også: Oslo bystyre øker sosialhjelpssatsene
