Vann- og energidirektoratet (NVE) forventer at gjennomsnittlig energipris i Norge i 2030 vil være høyere sammenlignet med det vi var vant med før 2021. Dårlig energibalanse Norge og høye forventede priser gass- og karbondioksidpriser vil holde prisene høye. Fra 2030 til 2040 forventer vi mer fornybar energiproduksjon både i Norge og i nabolandene. NVE spår at energiprisene da vil falle.
Denne rapporten er en analyse av forventet utvikling av energimarkedene i Norge og Europa frem til 2040. NVE anslår, med utgangspunkt i 2022, at gjennomsnittlig energipris i Norge vil være om lag 80 øre per kWh innen 2030. Innen 2040 er gjennomsnittsprisen på ca. ventet å falle til ca 50 øre per kWh.
– Vi forventer at energiprisen i 2030 blir høyere enn det vi var vant til før 2021. Det forventes høye gass- og karbondioksidpriser, samt en svakere energibalanse for Norge. En svakere balanse betyr mer energiimport, noe som vil øke energiprisene i Norge på grunn av høye priser i nabolandene. Vi vil få perioder med veldig høye priser og perioder med prisnedgang, sier direktør i NVE, Kjetil Lund.
Les også: Opphugging av biler og andre kjøretøy i Norge
Beslutninger som tas i Norge har stor innvirkning på energiprisene
NVE legger til grunn at det innen 2040 i Europa vil være betydelige investeringer i produksjon av fornybar energi fra solenergi, vindenergi på land og til havs. I Norge forventer vi også en økning i fornybar energiproduksjon. Den største økningen i energiproduksjonen skal imidlertid gis ved produksjon av energi fra havvind.
Det er mye usikkerhet rundt mengden investeringer i nye energikilder i Norge i årene som kommer. Derfor har NVE utført en sensitivitetsanalyse med større omfang av sol- og vindinvesteringer på land mellom 2030 og 2040. Større energiproduksjon vil bidra til lavere energipriser.
I NVE-analysen anslås energiforbruket i Norge å øke til 191 TWh i 2040, en økning på cirka 40 prosent sammenlignet med dagens nivå. Det er imidlertid store usikkerhetsmomenter knyttet til utviklingen av energiforbruk, produksjon og nettutvikling de neste ti årene. Forutsetningene som er gjort er avgjørende for resultatene av analysen.
Høy usikkerhet for fremtidig utvikling
Utviklingen av energisystemet både i Norge og i nabolandene er usikker og er sterkt avhengig av eksterne faktorer som politiske valg, kostnadsutvikling og nye teknologier. Både i Norge og i resten av Europa er det ambisiøse politiske mål for den økologiske omstillingen. Samtidig er det økende oppmerksomhet rundt forsyningssikkerhet og bekymring for høye energipriser.
Mer uregulert produksjon skaper ubalanser i elektrisitetssystemet som må håndteres. I vår analyse forutsetter vi store investeringer i batterier og hydrogenproduksjon. Samtidig forventer vi at gassenergi vil spille en viktig rolle i det europeiske kraftsystemet i mange år fremover.
– Energiomstillingen blir en krevende balansegang både i Norge og i resten av Europa. I analysen la vi til grunn at det politiske samarbeidet på energi- og klimaområdet i Europa ville fortsette. Vi antok også at teknologikostnadene ville falle og at det ville bli mye satsing på batterier og hydrogen. Men alt dette er usikkert, sier Lund.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre
Kilde: Direktoratet for vassdrag og energi
Les også: Bytte til vinterdekk: Gode dekk er et sentralt element i sikkerheten
