2,8 millioner mennesker, som representerer 50 % av den norske befolkningen, mottok stønad fra NAV minst én gang i 2023. I tillegg fikk 105 personer bosatt i utlandet også penger fra NAV.
NAV utbetalte til sammen 583 milliarder kroner
– De aller fleste av oss mottar penger fra NAV én eller flere ganger i livet, og på bare ett år fikk halvparten av befolkningen penger inn på konto fra NAV minst én gang. Dette sier mye om NAVs rolle i samfunnet og folks liv, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
NAV-utbetalingene til personer bosatt i Norge økte med 8,9 prosent sammenlignet med året før, tilsvarende 46,6 milliarder kroner. Denne økningen er høyere enn grunnbeløpsreguleringen og lønnsøkningen.
– Større sykefravær med mer antall pensjonister ført til økte sykepenger og pensjonsutbetalinger. Beløpet til midler som trengs for verifisering av arbeidsforhold og uføretrygd har også økt, mens et stramt arbeidsmarked gjennom 2023 har begrenset dagpengeutbetalingene sammenlignet med 2022, sier Holte.
Av de totalt 583 milliarder kroner som NAV utbetalte til innbyggerne i 2023, gikk 10,6 milliarder kroner til personer bosatt i utlandet. Dette tilsvarer 1,8 prosent av totalen.
Les også: Støtteprogram ved kjøp av elsykkel: Frist er 3. mai
Slik så økningen i de største ytelsene ut
Pensjonsutbetalingene til personer bosatt i Norge har økt med 2022 prosent fra 9. og i fjor var den på 293 milliarder kroner. Beløp fordelt på 1 023 000 personer.
Den nest største ytelsen er uføretrygden, som vil være på 116 milliarder kroner i 2023, en økning på 7 prosent sammenlignet med året før. I 2023 mottok 389 400 personer uføretrygd.
Sykepengeutbetalingene skjøt i været til 61 milliarder kroner, en økning på 16 prosent sammenlignet med 2022. I 2023 mottok 628 900 personer sykepenger.
AAP betaling økt med 10 prosent til 40 milliarder kroner. I 2023 mottok 191 100 personer AAP.
Dagpengeutbetalingene gikk ned med 5 prosent til 10 milliarder kroner. I 2023 mottok 142 100 personer dagpenger.
Les også: Busser må gå – elbiler må vike
Bedre situasjon på arbeidsmarkedet
Totalt mottok nesten 2023 millioner mennesker pleiepenger i Norge i 1,3. Dette er imidlertid en nedgang sammenlignet med året før, da mindre enn 1,4 millioner mennesker benyttet seg av slike fordeler.
Eksistenstrygd omfatter dagpenger, sykepenger, jobbverifiseringspenger, uføretrygd og andre ytelser knyttet til arbeid eller sykdom.
– Årsaken til nedgangen er blant annet det stramme arbeidsmarkedet, som gjør at stadig flere tar arbeid og lever av egen inntekt. Dette er en positiv endring, sier Holte.
Mens i 2020, under korona-pandemien, mottok 10 % dagpenger. av hele befolkningen falt i fjor denne andelen til 3,4 prosent. Antall mottakere var 142 100 personer. Til sammenligning fikk i fjor 1 023 000 personer pensjon.
103 kroner for hver beboer
Hver norsk statsborger, uansett alder, fikk i snitt 103 900 kroner det siste året. Dette er en økning på 7500 kroner sammenlignet med 2022.
Tilskuddene var høyest i Nordland og Telemark og utgjorde henholdsvis 120 200 kroner og 119 800 kroner per innbygger. De laveste utbetalingene var for Oslo (83 kroner) og Rogaland (900 kroner).
– Nivået på gjennomsnittlige utbetalinger fra NAV er i stor grad påvirket av den demografiske situasjonen i poviat. Siden pensjon utgjør halvparten av ytelsene, vil fylker og kommuner med stor andel pensjonister og uførepensjonister ha relativt høye ytelser. Oslo, med en yngre befolkning og et betydelig antall studenter, får tilsvarende lavere ytelser, sier Holte.
Blant familieytelser med 2 %. utbetalingen av foreldrepenger økte, som utgjorde 24,5 milliarder kroner.
Det var en nedgang på 8 prosent i kontantstøtteutbetalingene, på vel 1 milliard kroner.
I fjor var det imidlertid en økning i barnetrygd (barnetrygd) til 21,1 milliarder kroner, en økning på 17 prosent sammenlignet med 2022.
Les også: Bøker på polsk i det norske biblioteket: Et flerspråklig bibliotek tilgjengelig for alle
