Lavere familieytelser for innvandrere? Den norske regjeringen vurderer et slikt alternativ. Dette gjelder situasjoner der barnet til en forelder ansatt i Norge oppholder seg utenfor landets grenser. Foreløpig har det ikke vært noen forskjell i størrelsen på ytelsene i slike saker. La oss minne om at innvandrere fra EØS-land har rett til: familiepenger selv om barna hans er utenfor Norge.
Mulighet for å bestemme fordelen med hensyn til levekostnadene
Dagens rettstilstand gir ikke plikt til å beregne størrelsen på familietilskudd basert på de faktiske levekostnadene i landet der barnet er bosatt. Som Linda Helleland fra Barne- og likestillingsdepartementet påpeker, er levekostnadene i mange EØS-land lavere enn i Norge. Dette begrunner etter hennes mening å innføre ulike regler for beregning av familiepenger. Hensikten med disse endringene er å sette et likhetstegn mellom den økonomiske situasjonen til familier som bor i Norge og i utlandet.
Finn ut hvordan sosialsystemet fungerer i Norge.
Ikke bare familiefordeler
Det er verdt å nevne at i den innsendte forespørselen den norske regjeringen til EFTAs overvåkingskommisjon andre spørsmål diskuteres også. De gjelder ikke bare muligheten for å tilpasse størrelsen på familieytelser til kjøpekraft i et gitt EØS-land. Men også muligheten for å bruke denne konverteringsfrekvensen ved andre økonomiske fordeler.
Mange års innsats
Arbeid med å endre metode for beregning av sosialhjelpsytelser Norsk regjering har holdt på siden 2013. Så langt har dette forslaget møtt motstand fra EØS-land. Spesielt de som ligger i Øst-Europa. Også fra nettsiden EU-kommisjonen det er ingen vilje til å endre dagens juridiske status. Ifølge Marianne Thyssen, EU-kommissær, er det én hovedårsak til denne motviljen. Dette skyldes at ytelser til barn som bor i et annet land enn det hvor foreldrene jobber, utgjør mindre enn 1 % av alle ytelser som utbetales i landet. Den Europeiske Union. I tillegg hevder Marianne Thyssen at å administrere et slikt program vil koste mer enn det som kan spares under de nye reglene.
Endringer føltes spesielt for den polske diasporaen
Hvis den norske regjeringen klarer å presse gjennom disse endringene, vil de merkes spesielt av det polske miljøet. Dette er bevist av fakta, fordi ifølge beregningene til Arbeidstilsynet bl.a NAV sosial velferd, barnetrygd og andre former for økonomisk støtte utbetalt i 2015 utgjorde 95,8 % av gjennomsnittsinntekten i Polen. Til sammenligning var denne andelen i Norge litt over 15 %. I praksis betyr dette det sosiale fordeler betalt av den norske staten bidra mer til levestandarden til de barna som bor i Polen.
