En energikrise, geopolitiske spenninger, en pandemi og overfylte hoteller kan by på utfordringer på klimatoppmøtet i Glasgow.
I forbindelse med flom, hetebølger og skogbranner i sommer besøkte mange land, det var et stort ønske om å intensivere innsatsen for å bekjempe klimaendringene.
USAs klimautsending John Kerry kalte til toppmøtet i Glasgow "Siste beste håp" for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.
Landene på toppen står imidlertid overfor alvorlige dilemmaer, utfordringer og motstridende interesser. Den britiske regjeringen – som er vertskap for møtet sammen med Italia – har tilsynelatende begynt å undertrykke forventningene.
"Jeg er veldig bekymret fordi det kan mislykkes," sa statsminister Boris Johnson tidligere denne uken.
I et møte med britiske studenter innrømmet Johnson at det var vanskelig å få den nødvendige fremgangen i klimaforhandlingene.
– Det er veldig, veldig vanskelig. Men jeg tror det er mulig – la han til.
FNs generalsekretær António Guterres uttrykte også bekymring.
– Jeg håper vi kan unngå nederlag i Glasgow ennå. Men tiden er knapp og ting blir vanskeligere, sa han nylig.
Et av målene til britiske verter er å øke støtten til målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
Men det blir ekstremt vanskelig. I stedet virker det som verden er på vei mot 2,7 grader, hvis alle land oppfyller sine utslippsmål så langt.
"Det er klart at dette er en enveisbillett til en katastrofe," sier Guterres.
Mer enn hundre er ventet Stats- og regjeringssjefer skal delta i første fase av klimatoppmøtet COP26 tidlig neste uke.
Blant dem er USAs president Joe Biden, Frankrikes president Emmanuel Macron, Indias statsminister Narendra Modi og Norges statsminister Jonas Gahr Støre (ansatte). Storbritannia poserer sammen med Boris Johnson og flere medlemmer av den britiske kongefamilien.
Et FN-toppmøte holdes på slutten av året med en rekke dramatiske hendelser som har økt bevisstheten om global oppvarming. USA, Canada, Tyskland, Hellas, Kina og flere andre land har vært rammet av ekstremvær i sommer, som har vært knyttet til klimaendringer.
FNs klimapanel har presentert en dyster ny rapport, som António Guterres beskrev som «den røde koden for menneskeheten».
Brenner mer kull
Men mens klimaendringene har blitt mer tydelige for folk i Europa og Nord-Amerika, har en energikrise rammet enkelte deler av verden denne høsten.
Prisen på fossil energi, olje, gass også kull steg opp. Skal klimaet stabilisere seg må bruken av kull og olje raskt reduseres, men i stedet har etterspørselen økt.
Energikrisen har flere ulike årsaker. Men en faktor i Europa var mangelen på vind som traff vindkraft designet for å dempe klimautslippene.
Situasjonen kan gjøre det vanskelig å bli enige om et Glasgow-toppmøte, skriver nyhetsbyrået Bloomberg. Land kan være mindre sannsynlig å love kutt i kullenergi.
Klimaforhandlingene påvirker også forholdet mellom Kina og USA, verdens to største utslippskilder. Dette forholdet har vært fullt av konflikter siden Donald Trump gikk i krig med Kina.
Streng smittevern
Til tross for dramatiske klimaadvarsler fra FN, vil Kinas president Xi Jinping sannsynligvis avvise toppmøtet i Glasgow. Russlands president Vladimir Putin vil heller ikke reise til Skottland.
Koronaviruspandemien og mangelen på hotellrom skaper praktiske problemer for noen av personene som fysisk skal delta på møtet. Delegater fra fattige land er underlagt strenge restriksjoner og skyhøye hotellpriser.
Selv om klimatoppmøtet ble værende definert som det viktigste siden toppmøtet i Paris i 2015 er ikke dette de største beslutningene som er planlagt for denne forhandlingsrunden.
Tautrekking om finansiering fra rike land til klimaressurser i fattige land vil fortsette. Flere land har lovet å øke bidragene sine – men sannsynligvis ikke nok til å nå målet på 100 milliarder dollar årlig.
I tillegg skal det gjøres et nytt forsøk på å bli enige om kvotehandelsregler i tråd med Parisavtalen. Norge vil spille en ledende rolle i disse samtalene.
– Et veldig viktig år
Britiske verter håper å se fremgang på mange ulike områder som er en del av forhandlingsprosessen, ifølge en britisk kilde som er intervjuet av NTB.
Blant annet er det håp om at flere land vil forplikte seg til den såkalte null netto utslipp innen 2050.
Forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning sier 2021 er et svært viktig år for internasjonal klimapolitikk. Men dette er ikke fordi det er mange viktige beslutninger planlagt i Glasgow.
I stedet viser det til de frivillige utslippsmålene som verdens land har inkludert i Parisavtalen. Målene vil bli strammet jevnlig, slik mange land har gjort det siste året.
Samlet sett har ambisjonsnivået vært høyere på denne måten – men ikke nok til å stoppe verden fra å presse på for 2,7 graders oppvarming.
Kilde: NTB
Foto: (AP Photo / Alberto Pezzali)
