Politikk handler om prioriteringer og valg. Om forutsigbarhet og tillit. Dette statsbudsjettet utgjør lite for de som sliter sosialt og næringsmessig.
Den norske regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024 fredag.
Her er noen endringer som vil påvirke økonomien vår
I det nye budsjettet foreslår regjeringen strømtilskudd til husholdningene for hele året 2024 og ønsker å bevilge 9,75 milliarder kroner til formålet. Regjeringen foreslår at støtteterskelverdien fra 1. januar 2024 justeres fra øre 70 til øre 73 per kilowattime. Over dette nivået, 90 prosent energiprisene betales av staten.
Regjeringen foreslår å redusere trygdesatsen på lønn og trygd til 7,8 % og på næringsinntekt til 11,0 %. Pensjonssatsen forblir på 5,1 %.
En annen endring er drivstoffavgiften. For bensin og diesel økes den med 15 øre per liter.
Avgiften på sigaretter øker med 4,0 prosent og avgiften på alkohol økes med 3,8 prosent.
Les også: Valgene i Moss kommune er ugyldige
Hva sier administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen om Budsjett 2024
– Statsbudsjettplanen for 2024 er ekspansiv. Det er litt forståelig at det i dagens situasjon ikke er planer om å redusere bruken av oljepenger vesentlig. Stabilitet og forutsigbarhet er viktig i turbulente tider. Det som derimot er bekymringsfullt er fortsatt økning i bruken av oljepenger, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
– Vi trenger strengt tatt ikke økte utviklingsimpulser fra statsbudsjettet nå. Mer penger vil ikke senke prisene. Og dette vil ikke redusere presset på rentene. Motsetning. Dersom finanspolitikken ikke gir resultater, vil Norges Bank måtte løse denne oppgaven gjennom pengepolitikken.
Hver femte budsjettkrone er oljekrone
– Det langsiktige målet må være å redusere bruken av oljepenger. Foreløpig er hver femte budsjettkrone oljekrone. Og dette handler i bunn og grunn om mer enn bare prisøkninger. Det handler også om rettferdig fordeling mellom generasjoner, langsiktig stabilitet i økonomien og vår evne til å opprettholde et sterkt og lønnsomt privat næringsliv.
– Hvis den politiske viljen er der, er det fullt mulig å prioritere handling for de som trenger det mest, innenfor nøytrale rammer. Dette krever selvfølgelig å kutte eller gi opp noe, men politikkens hovedoppgave er nettopp å prioritere, sier Kvalevåg.
Fornuftig omfang av beskatning
– Regjeringen sliter med å fastsette et rimelig omfang av beskatning av privat konsum i bedrifter. Det er foreløpig planlagt å legge fram forslaget i 2024, som trer i kraft i 2025. Det ekstra året med utsettelse gir tid til omstilling, noe gründere bør benytte seg av, sier Kvalevåg.
Ekstra arbeidsgiveravgift er ikke fjernet
– Det positive er at det ikke foreslås noe vesentlig endringer i det overordnede systemet avgift. Samtidig er det skuffende at det er ekstraordinært arbeidsgiverskatt på høye inntekter, som anses som midlertidig, er ikke trukket tilbake. Inngangspunktet økt fra PLN 750 850 til PLN XNUMX XNUMX. er helt irrelevant. Dette er en tilleggsskatt uten logisk begrunnelse som straffer kompetansen og rammer bedrifter som allerede er sterkt erfarne, avslutter Kvalevåg.
Tempoet i dette arbeidet er skuffende lavt
Under Hurdal-plattformen har regjeringen satt et sparemål på 11 milliarder dollar for bedriftssektoren i inneværende periode. Foreløpig, halvveis i denne perioden, er det ikke mange forenklinger, og det ser ikke ut til å prioriteres i neste års budsjett.
– Tempoet i dette arbeidet er skuffende lavt. Vi og andre organisasjoner har levert mange forenklingsforslag til Næringsdepartementet, men det skjer etter vår mening ikke så mye. Med denne takten vil det være umulig å holde løftet om forenkling, avslutter Kvalevåg.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre.
Kilde: Revisorforeningen
